S/Y MEMENTO

Etter streetparty på St. Lucia gikk turen nordover mot Dominica. På vei nordover ble det to overnattinger langs franske Martinique (“glemte” å sjekke inn). Først i en av bøyene i Anse D’Arlet, og deretter for anker utenfor Saint Pierre. Like ved bøyene i lanse D’Arlet lå denne båten. Håper det var en orkan som sendt den i fjæra, og ikke dårlig moring en vanlig natt.

Saint Pierre er forøvrig et sted som fortjener litt ekstra omtale. I 1902 ble stede, som den gang var “hovedstaden” i den franske kolonien rammet av en stor naturkatastrofe. Vulkanen Mount Pelee hadde et volsomt utbrudd, og 30.000 innbyggere omkom. Det lå 13 skip for anker, kun ett unslapp med store skader. Inne byen omkom alle med unntak av en fange som satt inne for mord i en kjeller, samt en skomaker som befant seg i en annen kjeller. Skomakeren ble kjendis, fangen var og ble fange…

Mye av byen ble gjenoppbygd på de gamle ruinene. Det som er igjen etter skipene er nå mål for dykkerturer. 12 vrak er markert i kartet, flere av dem er i tillegg markert med faste bøyer for dykkerturer. En engelsk båt la seg nær en av dykkerbøyene, og fikk beskjed om å flytte.

Etter en natt i ly av Pele gikk turen videre til Dominica. Ikke mer enn ca 25 nm mellom Franske Martinigue, og Commonwealth of Dominica (må ikke forveksles med den Dominicansk republikk..) Dominica er av de absolutt fattigste landene i Caribien. Kun 72000 innbyggere, og en betydelig arbeidsløshet. Øya har 2 steder der det er lagt litt til rette for båtturister. Det er hovedstaden Roseau i syd, og Prince Ruperts bay ved byen Portsmoth i nord. Ikke mer enn ca 18 nm mellom disse stedene, men her er det ikke anledning til å seile uten spesiell seilingstillatelse… en tillatelse som gis til en bestemt dag, og som kun gjelder i 24 timer. Vi ankom Roseau en mandag. Sjekket lovlydig inn, men kunne ikke få seilingstillatelse, for på det tidspunkt viste jeg jo ikke når vi skulle ta turen videre….

Tirsdag ble vi med på tur med mini-bussen til Bobby Brown. Han stoppet stadig i veikanten og plukket ulike vekster. Fikk på den måten stifte bekjentskap til en (for meg) ukjent krydderblomst, kanel og sitrongress. Første hovedmål var en svømmetur opp en elv som kom ut av en grotte. Innerst i grotten var det to fosser, jeg fikk bare med meg den ene. Svømmeturen inn motstrøms, og med et kamera i hånden var slitsomt! “Angina-hjertet” mitt hadde på ingen måte fått nødvendig trening til den turen. Turen ut gikk med ryggsvømming. Fikk en skikkelig vekker der gitt! Det viste seg senere at det var alt for mørkt inne i grotten til at GoPro kameraet fikk filmet noe som helst. Et par glimt av vestre arm, noen lysglimt oppover, og masse boblelyder.

Etter svømmeturen var det lunsj i en restaurant litt nede i lia. Vi hadde bestilt på vei oppover, men maten var på ingen måte klar da vi kom. Noen i selskapet hadde bestil geit, …tror de måtte slakte, og mørne geita før de kunne lage mat av den. Det tok tid….. men alle ffikk til slutt god mat!

Neste stopp var Trafalgar falls. To fosser som møttes i en felles elv videre. Den ene kom fra en elv, den andre kom fra en innsjø. Ikke sikker på hvem som kom fra hva, men den ene fossen var varm, den andre kald. Satte foten nede i den varme, den holdt tett på 40 grader der jeg prøvde…

Noe senere besøkte vi en fruktdyrker. Fikk smake friske kokosnøtter, sukkerroer, grapefrukt, og bananer så mye vi orket (og mere til). Vi ville kjøpe “noen få” grapefrukt, og litt bananer. Betalte 30 EC (ca 60 kroner), og fikk en sekk grapefrukt., og fruktdamen smilte fra øre til øre.

Siste stopp på turen var på et høydedrag over byen. Fikk vite at det var kinesere som bygde det meste. Det var de som hadde bygd parlamentet, stadion, og mye av veien. I tillegg til Kina var det Hugo Chaves som var den store helten til regimet. De ar iimidlertid ikke mere “antivestlige” enn at de tok i mot et EU-finansiert forskningsprosjekt rettet mot utnyttelse av jordvarme. Ekspertisen kom fra Iisland, og franske Martinique var tiltenkt som kunde av energien. (Ikke vet jeg hvordan de har tenkt å føre strømmen over sundet mellom øyene, for der er det skikkelig dypt! Nesten 2000 meter…

Dominica har 365 elver. I mange av dem er det bygd minikrraftverk. Mesteparten av dagens kraftproduksjon kommer fra vannkraft, men geovarme er altså fremtiden.

Etter å ha innhentet nødvendig seilingstillatelse gikk ferden videre ti Portsmoth dagen etter. Her ventet en skokk “buy boys”. Alle ville tilby en rimelig bøye, men det skulle vise seg at samtlige bøyer var opptatt… Altså fri overnatting for eget anker. Det ble grillparty på stranden i kveldingen. Nok mat, og mer enn nok drikke for 50 EC pr person (ca 100 kr). Vi var langt fra alene om å ha det slitsom dagen derpå… Nordmenn er på ingen måte alene om å benytte anledningen når det er fri bar.

Kvelden hadde vi forøvrig tilbragt sammen med Tove og Frode fra “primadonna Tove” fra Kristiansand ( kjente fra ARC) og en familie fra Fredrikstad som hadde kjøpt seg en katamaran for et halvt års seiling her borte. Deretter skulle båten selges, og hverdagen gjenopptas hjemme.

Dagen derpå ble ekstra hard, for “Laurenc Of Arabia” kom som avtalt kl 0800 for å ta oss med på elvesafari opp Indian River. Det ble en rotur opp gjennom regnskogen som endte i en “jungelbar” som selvfølgelig var stengt så tidlig på morgenen. Så noen fugler, og litt krabber, og en mengde termitt-tuer opp over elven. Det ble ingen papegøyer, selv om de pryder nasjonens flagg, ei heller noen store kveleslanger som stort sett jakter om natten. Vi fikk imidlertid se en av de mange lokasjonene som hadde blitt benyttet under innspilling av “pirates of the Carribian”. For oss som ikke har sett filmene, var det kun en lysning i jungelen…. Har snakket med mange som har vært på utflukter i Karibien. Det virker som alle øyene har minst en filmlokasjon fra piratfilmene… Sikkert stor stas for noen….

Mot slutten av uka gikk ferden tilbake til Martinique. Første etappe tok vi for motor langs land for å få et bedre overblikk over Dominica. Noen små bosetninger totalt blottet for rikdom! Ny stopp i Roseau (samme bøye), med restaurantbesøk på en lokal plass inne i byen. Virkelig god mat, og utrolig hyggelig betjening. Kundene besto i første rekke av lokale, men det var nok et par andre utlendinger der også (tror det var 2 russere ved nabobordet). Plassen hadde vi fått anvist av buss-sjåføren, et godt valg.

Lørdag gikk turen over til Martinique igjen. Ustabil fralandsvind langs lkysten, stiv kuling mellom øyene. Det ble 4-5 slitsomme timer over. Stiv kuling er greit nok når den kommer litt aktenfor tvers, slitsomt når det blir en skarp slør. Vi stoppet nok en gang ved Saint Pierre uten å gå i land. Møtte norske “Atlantis” som også lå i samme bukta, før vi fortsatte mot Fort de France. Der tok Bente farvel for å fly hjem til vinternorge, mens jeg fortsatte alene til Le Marin der det blir litt service på båten. Et halvår på tur der jeg har tilbakelagt en distanse som tilsvarer 6 års seiling for meg, setter sine spor…

Siste kjente båt oppdaget jeg da jeg våknet i Le Marin. All-Linn fra Bergen lå under 100 meter unna. De fortsatte i retning Fort de France, men jeg når dem nok igjen… …dvs etter en dag der alt var forhåndsbestilt, og hele dagen gikk med til å vente, så kan jo ting ta tid…… Jeg er jo i Caribien…..