Nyttårsaften i Vieux Fort ble en helt spesiell opplevelse. Først middag på byens hotell. Der kom vi i kontakt med et par fra Canada. De hadde byttet leilighet med en familie på Martinique, og var innom st. Lucia på veien. Det var første gangen de prøvde “leilighets-bytte”, og hadde egentlig tenkt å prøve litt forsiktig i første omgang, f.eks en langweekend, men så endte de altså opp med et 2 måneders bytte på en Karibisk øy. De var fra den engelsktalende del av Canada, men begge kunne fransk godt, så de tilbød seg å være tolk for meg om det skulle by på språkproblemer med riggverkstedet i Martinique. Vi hadde en hyggelig time sammen med dem, før vi gikk ned i byen for å oppleve nyttårsaften sammen med byens innbyggere.
Vieux Fort er en liten by med nesten 100% fargede innbyggere. I den del av byen som sogner til havnen er de fleste husene av en standard som tyder på lav inntekt. I farten kan jeg bare huske ett hus med julebelysning.
Vi fant oss en bar i hovedgaten der vi ble tatt vel i mot… og når jeg skiver “i hovedgaten”, så er det nettopp det det var. Vi satt like mye ute på fortauet som inne i baren, slik er det bare. Det virket som om både innehaver og øvrige gjester satt ekstra pris på å ha noen hvite gjester å¨selveste nyttårsaften. Når det nærmet seg midnatt ble vi tatt med opp en bakke der det var god utsikt over byen og området rundt. Der kunne vi se fyrverkeriet som ble sendt opp fra et hotell ved flyplassen. Det var det eneste fyrverkeriet i Vieux Fort. En markert forskjell fra våre hjemlige fyrverkerivaner.
Vieux Fort er, som nevnt, en by der nesten samtlige er mørke i huden. Det kan nok være en del kriminalitet, men vi har ikke hatt noen ubehagelige episoder de dagene vi var i byen. Da vi forlot baren nyttårsnatten insisterte 2 av de andre gjestene å følge oss ned i havnen. Det kunne være farlig for oss fremmede å gå på egenhånd…(?).
Tone og Kim har hatt 3 dager på en strand som ligger ut mot atlanterhavet. Der har de leid windsurfutstyr, men det ble så som så med surfing på dem, for vind, og bølgeforholdene var langt fra optimale.Nå har Tone og Kim tatt farvell med Karibien, og er vel hjemme i Oslo. Det har vært en stor fornøyelse å ha dem ombord. Nå blir jeg alene i noen uker før jeg får nytt besøk hjemmenfra.
Etter oppholdet i Vieux Fort har jeg lagt turen tlbake til Rodney Bay. Der ventet et nyreparert storseil, ny “rodkick” og et utall “vedlikeholdstimer”. Viktigste post på vedlikeholdsprogrammet blir å feste Vindroret skikkelig. Håper også å få på plass duogeneratorn, men her kan mangel på noen nylon-foringer by på et par utfordringer.
…..da er det på med striskjorta for deg og. Håper du får orden på utstyret slik at resten av turen går greit!