Sauer er åleite dyr

Kommer ikke ut herfra uten å ha betalt havneavgift! - havnevakta styrer broen!

Kommer ikke ut herfra uten å ha betalt havneavgift! – havnevakta styrer broen!

I dag har vi forflyttet oss på vannveier i Holland. Noen ganger ved havets overflate, noen ganger litt over, og noen ganger godt under. Når vi kommer til en sluse er det alltid et stort spørsmål om vi skal opp eller ned. Ikke lett å si på forhånd…

Etter Dunkerque i Frankrike ble det rake veien opp til Holland. Belgia lå et sted inne i tåka på styrbord side. Skimtet av og til noen bygninger, men kan vel ikke si at vi så noe som helst av det landet. Etter ankomst

Sauer er alreite dyr, merk at gårdene ligger lavere i terrenget enn kanalen

Sauer er alreite dyr, merk at gårdene ligger lavere i terrenget enn kanalen

Holland ble det en kort etappe opp “Kanal door Walcheren” til Middelburg.

I dag tidlig tok vi farvell med den byen, koselig plass midt i Zeeland. Nå har vi lagt ut på ferden mot Amsterdam. Første etappe ble tilbakelagt i dag, så nå ligger vi i Bruinisse. Været er ikke hva vi er vant med etter 4 måneder i tropene. Her blåser det kuling (det er vi vant med), men temperaturen er knappe 12 grader. Har ikke vært borti så kalde 12 grader siden det

Enzo tøffer bortover en kald kanal...

Enzo tøffer bortover en kald kanal…

sto et minustegn først!

Som tittelen antyder har vi passert en del bondeland på dagens etappe. Masse sauer som bryr seg døyten om det kommer to norske seilbåter durende forbi for motor. Har sett en og annen hest, noen kuer, et svanepar på reir og kjent lukten av svineavl. Et stykke kjente vi faktisk også lukten av hav. Da blåste det hatter og høy

Forbudt å ankre, eller forbudt med paraply?

Forbudt å ankre, eller forbudt med paraply?

rett i mot.

Siden det er lørdag i dag, som om det betyr noe for en langturseiler, har vi bestilt bord på restaurant for et “utelaget” middagsmåltid. Sikkert ikke så veldig mye bedre tilbredt enn det vi greier å få til om bord. Fordelen er at man slipper å gjøre det selv etter en lang dag på sjøen. Når det kommer til et stykke er det faktisk ganske mye svært smakfullt som kan tilberedes på

Enzo på vei ut fra en sluse

Enzo på vei ut fra en sluse

2 gassbluss og en stekovn. ..det minner meg på at jeg MÅ huske å kjøpe gass i morgen…

Har registrert at 2 av mine vennebåter fra Karibien har ankommet Azorene. All Linn kom frem i går kveld, Promise et drøyt døgn før. Promise har hatt problem med styringen den siste tiden, har ikke fått greie på hva (venter på oppdatert blogg). Lurer på hva det kan være. Thomas du får legge ut en oppdatering !

Kø ut fra samme sluse

Kø ut fra samme sluse

Det er så kaldt at de har latt brøytepinnene stå!

Det er så kaldt at de har latt brøytepinnene stå!

Goodby England, Bonjour France

Greit å vente til grønnbøya flyter

Greit å vente til grønnbøya flyter

Siden forrige oppdatering har vi besøkt Brighton og Dover. Brighton skal etter sigende være en “badeby”, men den betegnelsen kan den ikke ha fått med bakgrunn i det klimaet vi ble møtt med. Småsurt den ene dagen, godt å ha en genser for hånden den andre dagen.

Jeg hadde et par skikkelige “gruer-meg-til” jobber som bare måtte til pers mens vi lå i Brighton. Først og fremst måtte jeg få åpnet septiken igjen.

Trapp i klippeveggen  ned til stranda

Trapp i klippeveggen ned til stranda

Hadde tømt tanken før lasting ved US Virgins, og ikke tenkt på at det sikkert hadde vært smart å ha litt vann i tanken under overfarten. Nå hadde noe tyktflytende guffe seget ned i røret og plugget det skikkelig igjen. Marinaen i Brighton hadde sugepumpe for kloakk. Memento er utstyrt med ditto åpning på dekk, så det var rimelig fort gjort å tømme innholdet (nesten uten søl). Etter at tanken var tom, var det bare å åpne krana mot sjøen, og fortsett sugingen. Kort etter var pluggen borte, og

Klimaskifte? Se markert skille på fargen i klippeveggen

Klimaskifte? Se markert skille på fargen i klippeveggen

det flommet “rent” sjøvann (fra indre havnebaseng) gjennom tanken og opp i sugeslangen. Møkkajobben var ferdig!

Neste “gruer-meg-til-jobb” var å plukke ut autopiloten for rengjøring. I løpet av turen ha autopiloten blitt stadig “sykere”. Etter Kanariøyene har den stadig oftere gått “i standby” uten varsel.

Ikke helt alene langs Engelske kanal

Ikke helt alene langs Engelske kanal

Det å seile solo uten å kunne stole på autopiloten kan være en utfordring! Har fått tips om at rengjøring kan være det som skal til…. Grunnen til at dette er en “gruer-meg-til-jobb” har med mangel på service-vennlig montering å gjøre. For å komme til autopiloten bør man helst være et syltynt slangemenneske med 3 armer som er utstyrt med et ekstra ledd midt mellom albu og håndledd. I tillegg er det en stor fordel om man har et par øyne ytterst på fingrene. Syltynn har jeg aldri vært, ei heller spesielt myk. Armene mine er helt normale, kun to i antall, uten ekstra ledd, og uten øyne på fingrene. Det tok litt tid å få autopiloten ut, rengjøre den, og deretter montere den igjen! …men ble den noe bedre ? Nei! Må følgelig fortsette feilsøkingen en annen dag…

Dover havn

Dover havn, Se pil for marinaen

Søndag 26. gikk vi fra Brighton til Dover. For å få mest mulig ut av tidevannet ble det avgang så snart det var nok vann i havnemunningen. Memento stikker ca 2 meter, og jeg hadde godt under 2 meter på ekkoloddet på vei ut. Kan ikke ha vært mange centimetrene under kjølen. Vi hadde svært lite vind på hele turen, så “jergenoan” var i bruk det meste av dagen.

I Dover Marina fikk vi plass lengst innerst på en brygge i ytre tidevannsbaseng. Enzo helt innerst,

Her lå vi i Dover

Her lå vi i Dover

Memento på plasse ved siden av. Vi kom oss greit inn, men var spente på hvordan det ville bli å komme ut dagen etter. Avstanden mellom båtene på brygge “B” og “C” var temmelig identisk med “en Memento-lengde”. Ved avgang blåste det litt fra “feil retning”. Måtte slite litt før jeg fikk dreid båten dit jeg ville. Det hadde ikke gått bra om det ikke var folk ombord på Enzo som kunne hjelpe til å dytte baugen min vekk når jeg ble litt for nærgående. Når Memento var ute, kunne Enzo vri ut hekken med et spring. En overivrig nabo kom til få å gi en “hjelpende hånd”, men det hadde vel vært best om han hadde latt det være… 

 Vel ute av havneområdet blåste det rimelig bra.

Memento på vei mot Dover

Memento på vei mot Dover

Kraftig strøm gjorde vel at det så heftigere ut enn det var. Begge båtene satt ett rev i storseilet, og beholdt mye av genoa’n på rulla. Vi krysset kanalen vest for fergene mellom Dover og Calais. Her kan det være rimelig tett trafikk. Denne dagen var det kun en vestgående båt som kryset litt foran oss, og en som gikk godt bak oss. Av østgående trafikk var det kun 2 båter som krysset en drøy mil bak oss. Om det var lite trafikk langs etter den engelske kanal, så kan ikke det samme sies om trafikken på tvers. omtrent samtidig med at vi gikk ut av vestre havnemunning, så forlot 3 ferger den østre åpningen. 2 ferger kom på inngående og gikk inn få minutter etter de 3 første var ute i åpent farvann. All respekt for mine koleger på trafikksentralene hjemme i Norge, jeg er tror samtige ville svette om de skulle bytte med “Dover port control”. En ting var de store båtene, i tillegg måtte de hele tiden regulere trafikken av småbåter ut og inn til marinaen og fiske-havnen.

Dunkerque østre havn

Dunkerque østre havn

I løpet av overfarten til Frankrike forsvant vinden gradvis. Til slutt var det bare en lett bris som ga litt løft i seila. Vi hadde en dagsetappe på ca 45 nm, desuten burde vi ikke drøye det for lenge opp over den franske kysten. Utgående strøm på rundt 3 knop ventet utpå ettermiddagen. Når vinden døde var bare å spe på med til med litt diesel.

Kom oss etterhvert til Dunkerque. Hadde egentlig kun tenkt oss 2 netter her, men onsdag starter en festival som pågår til over helgen. Vi må få med oss starten på den festivalen!. Ellers er jo dette en del av Frankrike som har mye historie knyttet til siste verdenskrig. Vi må få med oss et museum eller to før vi farter videre.

Vått og kaldt

Kom ikke dit, steinene på utsiden hold jeg meg unna, og restauranten åpnet ikke før i kveldinga

Kom ikke dit, steinene på utsiden hold jeg meg unna, og restauranten åpnet ikke før i kveldinga

En plan er til for å endres, hvorfor skulle man ellers ha en plan? Hadde man ingen plan, kunne an jo bare dradd den veien det passet seg, og være fornøyd med det. Har man derimot lagt en plan, så kan de jo vise seg at det finnes alternativer som er bedre, ergo endrer man planen. En plan er fin så lenge forholdene er statiske, men så var det dette været…

Når man seiler i disse farvann, er det et par ting som bestemmer veivalg og tispunkt for når man forlater havn.

1) Hvordan blåser det
2) Hvordan er strømmen
3) er det vann nok til å komme ut

Strømmen følger tidevannet –> Altså må man holde styr på når er det høyvann eller når der det lavvann.
Skal man den ene veien er det best å gå på stigende vann, skal man andre veien må man gå på fallende vann.

Værutsiktene for den kommende 7-dagers perioden tilsier at det blir mye vind fra vest, senere nordvest. Altså er det lite gunstig å seile vestover, ikke minst om man etterhvert skal trekke litt nordvestover.

Enzo på vei mot øst

Enzo på vei mot øst

Enzo hadde en plan som omfattet Irland, Nord-Irland, Skottland inklusive Caledonian Canal. Jeg hadde tenkt å få med meg noen flere steder videre vestover langs den engelske sydkysten før jeg la kursen østover mot Dover, og videre mot det europeiske fastlandet. Men så var det dette været da….

Med en uke vestavind var det lite fristende med seilas videre vestover. Et forholdsvis enkelt valg for meg som uansett skal østover. Jane og Torstein på Enzo måtte gjennom en litt større kursendring. For dem var det snakk om “ikke Dublin, ikke Belfast, ikke Caledonian Canal”, eller “ikke 7 dager motvind”. Når alt komm til alt, så var valget enkelt for oss alle. Vi endret planene og dro østover!

Tett trafikk utenfor Southampton

Tett trafikk utenfor Southampton

Ny plan, nye utfordringer! På Sør-Østlandet er det knapt nok forskjell på flo og fjære. Her er det flere meter. Når alt dette vannet skal flytte på seg oppstår det en kraftig strøm. Her syd i England er det “enkelt”; På fallende vann går strømmen mot vest, på stigende vann går strømmen mot øst. …og strømmen holder en fart på 2 til 3 knop i de værste områdene! Om båten holder en fart gjennom vannet på 6 knop, så betyr det at man kan rekke 9 mil på en time dersom man seiler med strømmen, bare 3 mil om man seiler mot.

Karakteristisk fort / fyr ved innseilingen til Southampton

Karakteristisk fort / fyr ved innseilingen til Southampton

Vi hadde altså bestemt oss for å seile østover. Dvs vi måtte seile på stigend vann. Lavvann var ved 4-tiden natt til fredag, og det ville stige til rundt kl 10. Vi bestemte oss for avgang kl 0600. Da ville vi rekke ut av det kraftigste strøm-området før strømmen snudde. Avgang kl 0600 er sikkert OK for et A-menneske, ikke helt i hundre for meg.

En annen ting ved været er det som har med temperatur og nedbør å gjøre. Fredag morgen kl 0530 var det 8 grader, litt regn i lufta og frisk bris til liten kuling. Det var vått og kaldt! …og hvor i all verden har jeg gjemt (glemt) god-lua mi?

Vi kom oss av gårde kl 06, og for østover med mellom 8 og 11 knop. Vinden dabbet riktig nok etter en times tid, men da fyrte vi opp diesel-jernet for å komme ut av “The Solent” mens vi enda hadde strømmen med oss. På den måten rakk vi ut i åpent farvann før tidevannet bremset dn videre seilasen. Mens vi lå opp under 9-10 knop med strømmen med oss, ble det andre boller da strømmen snudd. Plutselig holdt vi ikke mer enn 5 – 6 knop over grunn selv om det blåste friskt og båten holdt drøye 8 knop gjennom vannet. De siste 20 milene ble laaaange, og kaaaalde!

Til tross for motstrøm, regnbyger og frostbitt kom vi oss til Brighton. Dette er en “badeby”, men slik været er nå bir det ikke mye bading. Ikke på oss, trolig ikke på noen andre heller. Her blir vi til søndag, da planen (?!) tilsier videre seilas til Dover.

Lørdag hadde jeg noen “gruer meg til” jobber som bare måtte gjøres. Kloakken var tett (igjen), og tanken full. Dette måtte bare løses. Gikk uventet lett, for marinaen er utstyrt med pumpe for tømming av den slags, og båten min har tømmepunkt på dekk. Først ble tankens “koselige” innhold slurpet opp gjennom pumpa, deretter ble tømmekrana mot sjøen åpnet, og derved ble “pluggen” sugd opp. Benyttet anledningen til å flushe  systemet med litt saltvann med det samme.

Den andre “gruer meg til” jobben var å ta ut autopiloten for rengjøring. I utgangspunktet en “enkel jobb”, om man bare var et slangemenneske, utstyrt med 3 armer med et ekstra ledd mellom albue og håndledd. I tillegg bær man ha minst ett øye på hver langfinger. Jeg er ikke atletisk, ikke har jeg 3 armer, og øya mine er plassert der de normalt er på et menneske. Det tok vel en time eller to fra jeg satt i gang til det hele var på plass igjen. Nå håper jeg bare den fungerer litt bedre… Det å seile solo uten en vel fungerende autopilot er en utfordring.

Første seiltur i Europa på 1/2 år

Svingkjøl, ikke mye under vannlinjen her nei.

Svingkjøl, ikke mye under vannlinjen her nei.

For et par dager siden kom Memento til Southampton som dekkslast på en bulkbåt som frakter leire (“clay”) til Europa. Er ikke helt sikker, men tror den delen av lasta skal til en papirfabrikk i Finland… De fleste båtene ble satt av i Southampton, før leira fraktes videre rundt Skagen

Etter 3 uker uten tilsyn var det med en viss uro jeg endtret Memento mens den enda sto på dekket til Sampogracht. 3 uker er “passe” tid for de brune insektene “vi er så glad i”, kan mangedoble populasjonen. Har så langt ikke sett et eneste tegn på at kakkerlakene har “tatt over” Memento. Det er nesten utrolig etter så mange måneder i farvann der det kryr av dem..

En båt igjen, så er det Memento sin tur

En båt igjen, så er det Memento sin tur

Jeg brukte tirsdagen på å få opp seil, få jolla på sjøen, vaske klær, og ikke minst handle matvarer for en liten uke…

I dag (onsdag) var det tid for å komme seg ut i skikkelig saltvann igjen. Fikk et par timers flott seilas på “the Solent” nord for Isle of Wight. Her kryr det det av seilbåter, selv på en kald onsdag i mai. Så minst 40 båter under seil på de 3 timene jeg var på sjøen.

Air Born

Air Born

Fint å seile her, så lenge man leser strømkart og tidvannstabeller før avgang. Helt OK med 2-3 knop medstrøm. Ikke like hyggelig med 3 knop i mot… Må imidlertid søke gjennom bortgjemte steder etter lue og hansker før neste seilas. Rundt 12 grader og sur vind er kaldt rundt øra på en som har soset rund i 25-30 grader de siste 4 månedene!

Kommer til å være her syd i England en uke eller to før jeg setter kurs mot kanalene i Holland. Hva fremtiden vil bringe vet ikke jeg, men det kommer nye “reisebrev” på bloggen etter hvert…

Dagens tur

Dagens tur

Trår vannet i Southampton

Onsdag 15. startet ARC Europe fra Bermuda. Mine venner fra Promise og All-Linn la i vei en halvtimes tid før. Alle disse har kurs for Asorene, når de kommer fram er imidlertid uvisst. Atlantis gikk fra BVI rundt 1.mai, og nærmer seg nå Asorene. Skal lure på hvordan overfarten har vært for dem, de er jo tross alt kun 2 personer om bord.

Jeg har også lagt ut på en ny etappe. Jeg dro til Southampton onsdag, i tro på at Memento ville ankomme 17. Mai. Slik skulle det ikke gå! Været ute i Atlanteren har vært såpss tøft at lastebåten som frakter bl.a Loupan, Enzo og Memento fra USVirgins til England er kraftig forsinket. Siste nytt tilsier ankomst på kvelden den 19. Har følgelig “feiret” 17-mai i en engelsk by uten korps, norske flagg eller russ. Så noen gatemusikanter på et torg uten at det skapte den store stemningen… Prøvde å få litt 17.-mai stemning ved å innta en belgisk vaffel med iskrem til lunsj… Jeg har i det minste spist is i dag….

De siste 2 ukene har gått med til besøk hos familie og venner. De fleste hadde jeg ikke sett på 9 måneder. Veldig hyggelig å se dem igjen! Rakk også en tur innom jobben, og fikk bl.a avtalt tidspunkt for første arbeidsdag. Kan vel si at det var et skritt tilbake til virkeligheten. Vesentlig mer lystbetont å treffe kjente i seilforeningen. Fikk riktig nok ikke med meg sesongens første tirsdagsregatta for ‘tur og hav’, men det blir sikkert rikelig muligheter i løpetav høstsesongen.

Nå venter nye opplevelser i Europa. Har ikke noe fast program riktig enda, men jeg styrer mot ferskvann på kanaler i Holland.

Memento vell plassert på Sampogracht

Sampogracht neste klar for å ta i mot Memento

Sampogracht neste klar for å ta i mot Memento

Ja-ja, ikke noe mere seiling på en stund.. I dag ble Memento løftet opp langs skutesiden til Sampogracht. Det ble litt venting, for båten som skulle på plass før Memento var en katamaran i megastørrelse. Mens det tar en liten time å få opp en “normal” båt, tok det hele formiddagen å håndtere katamaranen.

Tydelig at mannskapet om bord på  Sampogracht vet hvordan de skal håndtere båter. Dykker  i vannet for å passe på at løftestroppene legges

Høyt henger hun..

Høyt henger hun..

rett. Vell om bord ble krybben sveiset fast til dekket. Det ble deretter spent opp 6 lastestropper på hver side av lille Memento. Den kommer ikke til å røre seg under overfarten!

Memento er plassert i le av en heis ned til lasterommet. Har den store katamaranen (104 fot) på andre siden, og like før jeg forlot Sampogracht ble det plassert en 20 meters båt like forran Memento. Har med andre ord god beskyttelse mot vær og vind under overfarten 

Nå blir det 2 netter på hotell før jeg starter på flyreisen hjem til Norge. er ferdig med alt om bord (tror jeg), så morgendagen blir vel tilbragt ved svømmebasenget eller stranden rett nedenfor. Får benytte siste dag i Karibien om en ekte turist.

Godt i le av en stor katamaran og heisen ned til lasterommet

Godt i le av en stor katamaran og heisen ned til lasterommet

Nå blir det 2 – 3  uker uten oppdatering fra Memento. Kommer tilbake rundt 17. mai når båt og skipper møtes igjen i England.

Takk til alle som har fulgt bloggen min. Det er hyggelig å vite at det er noen der hjemme som følger med.

 

 

Inneklemt, men godt beskyttet mot vær og vind

Inneklemt, men godt beskyttet mot vær og vind

Vendepunkt

Skippermøte på Atlantis for dem som skal seile hjem...

Skippermøte på Atlantis for dem som skal seile hjem…

Kan vel ikke si at jeg har nådd reisens “mål”, men jeg har definitivt nådd et vendepunkt. Fredag ankret jeg opp i bukten utenfor Charlotte Amalie på St. Thomas, US Virgin Islands. I umiddelbar nærhet lå Enzo fra Tønsberg / Nord-Reisa og Loupan fra Stockholm. Vi skal alle med samme skip over dammen.

Siden jeg forlot Horten 1. juli for et knapt år siden har jeg tilbakelagt ca 7500 NM. Drøyt 3000 av denne distansen ble tilbakelagt “i ett hopp” fra Las Palmas til St. Lucia. Etter jul har jeg ikke tilbakelagt mer enn 1000 NM. “Konvertert” til 24 timers seiling i døgnet, er ikke det mer enn ca en ukes seiling…

De første båtene er ombord

De første båtene er ombord

Om jeg sammenligner med en normal sesong hjemme, så er det litt over en hel sesong fra 1. mai og ut oktober.

Ser jeg derimot på hva jeg har opplevd, så har disse månedene i Karibien gitt “mange års” inntrykk. Høydepunktene rent umiddelbart er det nok “streetparty” utenfor Rodney Bay, nyttårsfeiringen i slummen i Vieux Fort, “Jungelsafari” og BBQ på Dominica, Stingray City på Antigua, Vulkanen på Montserat, og snorkling på Jomfruøyene.

Båten som skal frakte Memento over dammen

Båten som skal frakte Memento over dammen

 Viktigst er imidlertid alle vennene jeg har fått i løpet av dette knappe året. I løpet av en seilas som dette møter man likesinnede hele tiden. Noen treffer man bare en gang eller to, andre møter man støtt og stadig. Alltid like hyggelig å treffe “gamle kjente”.  På vei nedover Europa ser vi frem mot atlanterhavskryssingen, og månedene med sol og sommer i Karibien. Vel over dammen møtes vi igjen med en felles erfaring. Lite viste jeg om hva Atlanterhavet ville gi oss. Nå vet jeg hvordan vi hadde det over dammen, det var noe helt annet enn det jeg trodde før avreisen.

.Inntrykkenes tid er ikke helt slutt enda. Lørdag avsluttet årets karneval-sesong her på St. Thomas.

 

Karneval i St. Thomas

Karneval i St. Thomas

Om vi hjemme greier å arrangere et karneval som strekker seg over en hel helg, så gir de seg ikke før det har gått en hel måned her på St. Thomas. Hoved-paraden på avslutningsdagen startet en gang midt på dagen, og var ikke over før ved 19-tiden.

Jeg var en tur på by’n ved 3-4 tiden. Da var det deltagere med nummer rundt 45 som passerte. Fortsatt altså 3-4 timer igjen til sistemann. Det hele ble avsluttet med et gedigent fyrverkeri. Vi som lå til ankers hadde den beste utsikten til det.

Karnevallet medfører også noen ulemper.

I forbindelse med fyrverkeriet var det opprettet en stor sikkerhetssone. Alle båter så lå inne i denne sonen måtte flytte, Memento var en av dem. Jeg flyttet imidlertid så idlig at det ikke var noe problem å finne ny ankringsplass. Et annen ulempe med karnevallet er støyen. Det spilles ultrahøy musikk fra alle kanter.  De største høytalerne befinner seg på festplassen like innenfor ankringsområdet. Her m_IMGP0167går det for seg fra tidlig morgen til veldig sen kveld. Skulle man mot formodning ha greid å komme seg et stykke unna disse, så vrimler det av biler og båter som dirrer av lydpresset.

m_IMGP0166Søndag flyttet Enzo og Memento ut til en flott bukt i nærheten av flyplassen. Noe flystøy på dagtid, men flott rent badevann. Det ble vel årets siste utendørsbad i vann med mer enn 25 grader.

m_IMGP0185Det har vært litt frem og tilbake med plass på skipet som skal bringe rundt 30 båter tilbake til europa. Ved første kontakt med “loadmaster Hans” ble det opplyst at det ikke fantes noen reservasjon for Memento. Ikke var det Fyrverkeri2plass til flere båter heller. La  igjen noen iltre beskjeder på telefonsvareren til min “Key account manager” i firmaet der jeg har bestilt transporten. Det var først da samme mann fikk en SMS som ikke var til å misforstå at ting gikk i orden. Det viste seg at han hadde reservert plass til en 11.2 m seilbåt (Memento er 12.3 m).

Siste nytt nå mandag kveld, er at jeg skal laste rundt kl 12 i morgen. De skal starte dagen med å laste en kjempestor katamaran, så snart den er på plass, er det min tur. Torsdag starter jeg flyturen hjemover, og fredag formiddag er jeg i Oslo. Vet at det er “KYD-treff” i Oso den dagen, men jeg tror jeg lar fest være fest, og tilbringer heller litt tid sammen med min datter før Ole Lukkøye kommer snikende. Det aner meg at 20 timer på fly / flyplasser gjør sitt….

rundt 17. mai er jeg på farten igjen. Da skal jeg hente Memento i Southampton i England. Vår og sommer blir tilbragt i Holland, nord Tyskland, Danmark og Sverige. Gjør regning med å være hjemme første del av August….. (om jeg ikke har frosset ihjel innen den tid. Her ligger temperaturen stort sett rundt 30 grader på dagtid, litt ned på 20-tallet om natten…)

Snorkling

The Indians

The Indians

Snorkling og dykking er to store aktiviteter ved Jomfruøyene. Jeg har ikke skaffet meg sertifikat for dykking, så min undervannserfaring stammer fra snorkling. I følge guidebøkene “myldrer” det av flotte steder for snorkling. Når det kommer til et stykke, er et stor forskjell på de ulike l

..fortsetter under vann

..fortsetter under vann

okalitetene. Det kan selvfølgelig være variasjoner fra dag til dag, men….

Det gjøres mye for å ta vare på korallene i området. Rundt de mest populære snorklestedene er det lagt ut moringer til både joller og større båter. Her ligger man gratis så lenge man holder på m_IMGP0077m_IMGP0067og snorkle eller dykke. Det er stort sett forbud mot ankring nær de populære snorkle / dykkestedene. Det er også forbud mot å berøre eller ta med seg koraller. Til tross for disse enkle reglene, er det desverre tydelig at mange av de harde korallene har knekt som følge av uforsiktig aktivitet fra mine forgjengere.

m_IMGP0047Har nå 2 ulike kameraer som kan brukes under vann. Frem til for kort tid siden benyttet jeg en “GoPro Hero 2”, men har ikke vært fornøyd med undervannsbildene. Bildene blir ganske uskarpe, hører flere andre som klager over det samme. Litt surfing på nettet avslørte både årsak og løsning på dette problemet. “Undervannshuset” som kom med mitt kamera er utstyrt med et buet glass forran linsen. Det er OK ved fotografering over vann, men passer dårlig under vann. Det finnes imidlertid et kamerahus med rett klass forran linsen. Dette er til bruk under vann! Det anbefales i tillegg å benyttes et fargefilter når man filmer under vann.

m_IMGP0034Mitt andre kamera som kan benyttes under vann, er et Pentax WG-II. Det kan benyttes uten ekstra beskyttelse ned til 12 meter. Begge kameraene har mulighet for både stillbilder og film. Pentax’en gir fantastiske bilder / film under vann. Dvs, Pentax’en gjør hva den kan for å fungere til tross for nybegynnerproblemene til fotografen. Det tar litt tid å venne seg til nytt utstyr, og ikke minst hvordan det skal opereres under vann.

m_IMGP0097Bildene som ligger ved dette blogginnlegget er tatt ved et sted som heter “The Indians” nær Norman Island.

I går kveld var det avskjedsmiddag med All-Linn, Promise og Atlantis. De andre er klare for å seile mot Azorene, og tripper bare rundt og venter på et passende værvindu for kryssingen. Jeg legger veien til US Virgins og opplasting av båten for transporttil Europa. en vemodig stund…..

Charlotte Amalie

På rett vei

På rett vei

Det å komme seg til USA / US Virgin Islands er en prøvelse. Det nytter ikke å komme seilene i egen båt uten visum. …og hvem hadde tenkt på å søke visum til USA før avreisen for et knapt år siden? – ihvertfall ikke jeg. Det finnes imidlertid en løsning. Innbyggere fra de fleste “vennligsinnede land”, deribland Norge har mulighet til å komme inn via “ESTA”.

Danske gatenavn

Danske gatenavn

ESTA er en form for “visum light”, og kan benyttes dersom man kommer til amerikansk områd via rutegående transportmiddel. I praksis vil det si fly eller ferge. Når man først er registrert som “ESTA-turist”, kan man komme rekende i egen farkost. I går var jeg på den obligatoriske fergeturen, fikk det nødvendige stemplet i passet, så nå er jeg klar for US Virgin Islands.

St. Thomas var Dansk område til godt inn i 1900-tallet. Da ble området solgt til USA. Områdets

Smale gader

Smale gader

tidligere tilhørighet til Danmark er fortsatt synlig. De aller fleste gatene i hovedstaden har danske navn. I løpet av mine 3-4 timer i Charlotte Amalie fant jeg stort sett bare en dulion butikker med et vareutvalg som var rettet mot dagsturister fra cruise-skipene. Jeg vet det skal være et stort handlesenter for “normale folk”, men det fant jeg ikke…. At det i første rekke er kvinnelige kunder butikkene retter seg mot, var ganske tydelig av et skilt jeg så ved en “strategisk plassert bar”….

 

 

 

 

 

 

Husband Parking

Husband Parking

 

Dette bildet hører egentlig hjemme på forrige blogginnlegg. Her er Willy T

Dette bildet hører egentlig hjemme på forrige blogginnlegg. Her er Willy T

 

Kanaløyene

 

En hyttetomt utenom det normale

En hyttetomt utenom det normale

Ikke i den engelske kanal, men i Sir Francis Drake Channel. På sørsiden av den støreste av de Engelske Jomfruøyene, Tortula, ligger en kjede små øyer som utgjør “Kalanløyene”. Den engelske øyen som ligger lengst vest, er Norman Island, deretter følger Peter’s Island, Salt Island, Copper Island, Ginger Island før øyrekken avsluttes med Fallen Jerusalem. Neste øy mot øst blir Virgin Gorda, som var vårt første bekjentskap på Jomfruøyene.

Thomas, Catrine og Stein

Thomas, Catrine og Stein

Vest for Kanaløyene, ligger Amerikanske St. John og St. Thomas. Disse øyene er utenfor rekkevidde så lenge en ikke har ordnet alle formaliteter med Amerikanske immigrasjonsmyndigheter. Etter at Vi hadde gjort oss ferdig med Jost van Dyke, som ligger rett nord for Tortola, var det tid for å besøke kanaløyene. Memento gikk direkte fra White Bay på Jost van Dyke til “The Bight” på Norman. All-Linn hadde behov for “storhandel”, så de kom først dagen etter.

The Bight er en ganske stor bukt. Den ligger ganske beskyttet for bølger fra de fleste retninger, men det Fiskkan komme “fallvinder” ned åssidene, så det kan blåse ganske friskt. Men hva gjør vel det så lenge vindgeneratoren produserer “gratis strøm”, dessuten gjør det bare godt med en forfriskende bris i solsteika.

Det er begrenset mulighet for ankring, for hele bukten er full av moringer til en pris av US $ 30 pr natt. Forholdsvis dyrt for en moring, men OK for et begrenset antall netter. (Standard pris for moringer Snorkling_1her på BVI)

Det første døgnet jeg lå i The Bight produserte vindgeneratoren alt jeg klarte å forbruke, Dvs over 100 AmperTimer i løpet av et døgn. Det skulle imidlertid vise seg at dette var det siste jeg fikk ut av vindmølla på denne turen. Utpå kvelden ble det plutselig helt stille fra generatoren. Vindpropellen sto dønn fast. Må ha et sett reservedeler, og de befinner seg i England. Jeg rekker ikke å få dem hit

På vei tilbake etter dagens snorkling

På vei tilbake etter dagens snorkling

til Jomfruøyene i løpet av 14 dager, så det måtte bli et sted på Europeisk grunn. Nå skal delene være i Southampton innen måten kommer dit i midten av mai.

I The Bight ligger det to serveringssteder. Innerst i bukten ligger “Pirate Bight restaurant”. Siden bukta er full av utleiebåter, er det absolutt nødvendig med bordreservasjon skal man få seg en matbit der. Litt ute i bukta ligger en gammer jernskonnert, “Willy T”. Her var det utrolig nok rimelig god internettforbindelse, så det blir til at jeg sitter der noen timer på ettermiddagen. Det skulle imidlertid vise seg at kjøkkenet ikke var noe spesielt å skryte av, det var nok andre ting som fikk folk til å strømme til i store mengder…

Willy T er prototypen på et sted som ville bli stengt “for evig og alltid” dersom de var underlagt norske regler. Alkoholen flyter i strie strømmer. Om do-køen ble litt for lang, hoppet man like godt i sjøen for å gjøre sitt fornødne der. De som hoppet netto blir stolt eiere av en T-skjorte med behørlig påskrift. Det ryktes at de riktig våggale llegger seg (netto) på barddisken, og lar forsamlingen drikke “shots” som var utplassert på kroppen til den “dristige”. Det var stor stemning der både før, og etter at jeg trakterte stedet. Jeg gjorde meg imidlertid ikke til eier av en ny T-skjorte…

Ikke langt unna Willy T er det en vell så stor atraksjon. Her er et av de beste stedene for snorkling på Jomfuøyene. Et mylder av fisk i alle mulige farger. De fleste ganske små, men en og annen rundt en meters størrelse var å se.  

Neste stopp ble White Bay på Peter Island. En flott strand, og like ved et nytt flott sted for snorkling. Her var det ikke så mye fisk å se, men desto finere koraller. Peters Island er privat fra ende til annen. En stor “resort” legger beslag på det meste, men det er tillatt å gå i land. Lå et par netter for anker utenfor White Bay.

Planen var at vi skulle til et sted sør på Virgin Gorda. Kuling midt i mot medførte imidlertid at det ble nytt besøk i Road Town i stedenfor. Nå er jeg tilbake på “galehustet” Willy T. Planlegger fergetur til “USA”, dvs St. Thomas i morgen (mandag). Skal ordne innreisepapirer slik at jeg kan få med Memento dit om enukes tid.

1.mai er det slutt på drømmetiværelsen her i Karibien. Da lastes Memento på et skip som frakter båten til Southampton sør i England. Jeg får meg noen dager i Oslo / Horten før turistlivet fortsetter i Europeiske farvann.


Fatal error: Uncaught exception 'wfWAFStorageFileException' with message 'Unable to verify temporary file contents for atomic writing.' in /home/memento/public_html/wp-content/plugins/wordfence/vendor/wordfence/wf-waf/src/lib/storage/file.php:30 Stack trace: #0 /home/memento/public_html/wp-content/plugins/wordfence/vendor/wordfence/wf-waf/src/lib/storage/file.php(497): wfWAFStorageFile::atomicFilePutContents('/home/memento/p...', '<?php exit('Acc...') #1 [internal function]: wfWAFStorageFile->saveConfig() #2 {main} thrown in /home/memento/public_html/wp-content/plugins/wordfence/vendor/wordfence/wf-waf/src/lib/storage/file.php on line 30