Drømmen om langtur

Sjøen, og ikke minst utsikt til åpent hav har alltid betatt meg. Husker fortsatt hvordan jeg ble grepet av utsikten fra steder som Langenes og Lindesnes. Åpent hav så langt øye rakk.

I ungdomsårene ble jeg innlemmet i seilingen mysterier gjennom å være fokkeslask på en 2-manns jolle type “Flipper”. Tilbrakte flere somre sammen med jolleskipperens familie på båtferie langs sørlandskysten. Målet var deltagelse i “Jubileumsregattaen” og “Sørlandsregattaen” som alternerte mellom Risør, Lyngør, Arendal, Grimstad og Kristiansand. Under disse turene fikk vi unge meget god opplæring i både seiling og sjømannskap.

Etter noen år som mannskap i Flipperen, ble det overgang til Laser – en enmanns jolle. Seilingen fortsatt i de samme omgivelsene. Lokale seilaser hver helg vår og høst i Kristiansand, og deltagelse i “Jubileumsregatta” og “Sørlandsregatta” en av nevnte steder.

Rakk et par sesonger i laseren før Forsvaret sendte meg på 3 års tjeneste i Vardø ved Barentshavets bredder. Et ikke spesielt velegnet sted for jolleseiling, så Laseren ble solgt før flyttelasset gikk nordover. Det skulle gå mange år fø jeg igjen ble eier av en seilbåt.

Etter 3 års skolegang med påfølgende 3 års plikttjeneste i Forsvaret bar det tilbake til sørligere breddegrader. Via jobben hadde jeg tilgang til firmahytter ved sjøen. Båtlivet begrenset seg til mindre farkoster med 10 – 20 hk eksosutslipp på hekken. I 1988 fikk jeg jobb i Kystdirektoratet. Jobben besto i å automatisere og fjernkontollere fyrstasjoner, og minst en uke av hver sommerferie ble tilbrakt på ett eller annet fyr. Folk trodde jeg var spika gal. Dro rundt på fyrstasjoner hele året, først med verktøy og datautstyr i kofferten, deretter med solkrem og badeklær. Hver gang det passerte en seilbåt ble jeg våt i blikket…

Vinteren 2006 tok jeg mot til meg, og bestilte meg en ny 30 fots Bavaria Cruicer. Den ble levert 19. mai. Skuffelsen var imidlertid stor da det viste seg at seilene befant seg hos seilmaker i Tønsberg, mens båten ble overlevert på andre siden av Oslofjorden. Det skulle vise seg at det ikke gjorde store forskjellen. Hele turen til Horten ville uansett gått pr motor. Knapt et vindpust og striregn — men hva gjorde vel det? – Jeg var blitt båteier!

Hadde lenge hatt lyst på egen seilbåt, men mangel på fast mannskap hadde avholdt meg fra å skaffe båt som for en stor del måtte håndteres alene. Redselen skulle vise seg å være totalt ubegrunnet. Kunnskaper hovedsakelig ervervet i ungdomsårene var i høyeste grad tilstrekkelig til å ta spranget fra en liten jolle til en “stor” havseiler.

Når jeg først var skipper på egen skute, skulle den også brukes. Slapp fortøyningene for en kortere eller lengre tur mellom 80 og 100 dager i året. Om man regner at båren lå på vannet 6 måneder (ca 180 dager), så skulle 80 – 100 bruksdager tilsi at jeg i større eller mindre rad var utpå hver annen dag i helde sommerhalvåret.

Med hjemmehavn i Horten, ble det i første rekke farvannet mellom Oslo i nord, Käringön i sydøst, via Skagen til Kristiansand i sydvest som utgjorde mitt rike. Har blitt meget glad i Bohuslän kysten. Skjærgården der er like flott som ungdommens kyster på Sørlandet.

Høsten 2008 (?) skjedde det noe som skulle endre hele min innstilling til båtlivet. Var på en fagforeningstur til Danmark. Første post på programmet hadde tittelen “Et eventyrlig foredrag”. Det som skjulte seg bak denne tittelen hadde hverken noe med fagforeningspolitikk eller ingeniørfaglige utfordringer å gjøre. Det var et foredrag om noen studenter som tok skolebøkene med seg ut på havet og seilte Stillehavet rundt. Av de 3 som la ut på ferden var det kun en som hadde litt erfaring fra seilbåt fra før. Jeg var solgt der og da! Kunne de seile “jorden rundt”, så kunne jaggu jeg gjøre det samme. ( Se www.eventyrligseilasn.no) Reidar, du er skyld i at jeg nå er på tur — Takk!

Første steg på å realisere planene besto i å perfeksjonere sjømannskapet. I løpet av en vinteren 2009/2010 tok “Fritidsbåtskipperen”, og utvidet med “Astronavigasjon for havseilere” året etter. Senhøstes 2010 gikk jeg til anskaffelse av større båt. Tok “flere 3-fots-sprang” i ett, og gikk opp til 38 fots Bavaria Cruicer, 2005 modell.

Parallelt med dette leste jeg reiseskildringer fra ulike langturseilere. Ruta skulle realiseres ble til mens jeg leste hva andre har gjort før meg. Opprinnelig plan var som følger:

  • Nedover norskekysten til Lindesnes
  • Over Nordsjøen til Bell Rock fyr
  • Oppover kysten av Skottland til Inverness
  • Gjennom Caledonian Canal og Loch Ness over til den Skotske vestkyst.
  • Via Nord Irland, Isle of Man, Engelsk vestkyst, Irland på vei sørover
  • Tvers over Biscaya til La Coruña i Spania, videre nedover Spania og Portugal til Lisboa
  • Ut til Madeira, og videre til Kanariøyene
  • Deltagelse i ARC over til de Karibiske øyer
  • noen måneder på kryss og tvers i Karibien
  • Gjennom Panamakanalen
  • Ut til Galapagos, Påskeøya, Pitcairn mot øyriket i Polynesia
  • En tur ned til Portland nord i New Zealand
  • -Over til Sidney, deretter på innsiden av Greate Barriere reef nordover kysten av Australia
  • Tvers over det Indiske hav mot Rørehavet og Suezkanalen
  • Ut Middelhavet til vi igjen fikk føle Atlanterhavet under kjølen.
  • “Raskeste veien” hjem til Norge.

Dette kan la seg gjennomføre på 3 år, hvorav rundt 300 døgn under veis. Avreise ble satt til 1. juli 2012!

Etter som tid for avreise har nærmet seg, så har ikke minst urolighetene rundt Afrikas horn gjort meg usikker på hva som blir endelig rute. Slik det ser ut nå, kommer jeg ikke til å seile på egen kjøl over det Indiske hav. Et alternativ som vurderes sterkt er å sende båten som skipslast fra et sted nord i Australia / Fillipineneog til Europeisk havn.

Et annet usikkerhetselement er knyttet til finansieringen av det hele. Reisekapitalen er for det meste bundet i aksjer og fond. Det er vel en ting som kan sies om det… og det er at den økonomiske utviklingen siden 2008 på ingen måte har fulgt den kurven som min investeringsrådgiver antydet den gang… En annen side av det økonomiske går på utgiftssiden. Har foreløpig svært liten oversikt over hva dette vil koste.

Når dette skrives har første delmål blitt historie. Forlot Horten “på dato” den 1. juli 2012. Norskekysten og Nordsjøen er tilbakelagt, og i går var vi på nært hold av et av fyrhistoriens virkelige mesterverk.

12 nm ut i havet bryter sjøen over noen små skjær som så vidt stikker over vannflaten ved lavvann, og er 14 fot under ved flo sjø. Under umenneskelige forhold ble det satt opp et steinfyr på disse klippene. Jobben startet i 1807, og fyret ble første gang tent i desember 1810. Jeg har lest mye, og sett flere dramatiseringer om byggingen av ell Rock fyr. Om jeg har vært imponert tidligere, så er det bare en ting å si etter å ha vært der. Imponerende! Det er helt utrolig at noe som helst kunne bygges på en slik lokasjon med den tids utstyr.

  1. Herbjørn Pedersen

    Ønsker lykke til videre. Lenge siden jeg var i kontakt med Kjell Otto. Vi seilte og hadde veteranbåt sammen for mange herrens år siden. Har du emailadressen hans ?
    Er kompis med Pjotr og kjenner Nikko. Bor på Skjernøy.

    Hilsen Herbjørn

Leave a Comment


NOTE - You can use these HTML tags and attributes:
<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>


Fatal error: Uncaught exception 'wfWAFStorageFileException' with message 'Unable to verify temporary file contents for atomic writing.' in /home/memento/public_html/wp-content/plugins/wordfence/vendor/wordfence/wf-waf/src/lib/storage/file.php:30 Stack trace: #0 /home/memento/public_html/wp-content/plugins/wordfence/vendor/wordfence/wf-waf/src/lib/storage/file.php(497): wfWAFStorageFile::atomicFilePutContents('/home/memento/p...', '<?php exit('Acc...') #1 [internal function]: wfWAFStorageFile->saveConfig() #2 {main} thrown in /home/memento/public_html/wp-content/plugins/wordfence/vendor/wordfence/wf-waf/src/lib/storage/file.php on line 30