Kanaløyene

 

En hyttetomt utenom det normale

En hyttetomt utenom det normale

Ikke i den engelske kanal, men i Sir Francis Drake Channel. På sørsiden av den støreste av de Engelske Jomfruøyene, Tortula, ligger en kjede små øyer som utgjør “Kalanløyene”. Den engelske øyen som ligger lengst vest, er Norman Island, deretter følger Peter’s Island, Salt Island, Copper Island, Ginger Island før øyrekken avsluttes med Fallen Jerusalem. Neste øy mot øst blir Virgin Gorda, som var vårt første bekjentskap på Jomfruøyene.

Thomas, Catrine og Stein

Thomas, Catrine og Stein

Vest for Kanaløyene, ligger Amerikanske St. John og St. Thomas. Disse øyene er utenfor rekkevidde så lenge en ikke har ordnet alle formaliteter med Amerikanske immigrasjonsmyndigheter. Etter at Vi hadde gjort oss ferdig med Jost van Dyke, som ligger rett nord for Tortola, var det tid for å besøke kanaløyene. Memento gikk direkte fra White Bay på Jost van Dyke til “The Bight” på Norman. All-Linn hadde behov for “storhandel”, så de kom først dagen etter.

The Bight er en ganske stor bukt. Den ligger ganske beskyttet for bølger fra de fleste retninger, men det Fiskkan komme “fallvinder” ned åssidene, så det kan blåse ganske friskt. Men hva gjør vel det så lenge vindgeneratoren produserer “gratis strøm”, dessuten gjør det bare godt med en forfriskende bris i solsteika.

Det er begrenset mulighet for ankring, for hele bukten er full av moringer til en pris av US $ 30 pr natt. Forholdsvis dyrt for en moring, men OK for et begrenset antall netter. (Standard pris for moringer Snorkling_1her på BVI)

Det første døgnet jeg lå i The Bight produserte vindgeneratoren alt jeg klarte å forbruke, Dvs over 100 AmperTimer i løpet av et døgn. Det skulle imidlertid vise seg at dette var det siste jeg fikk ut av vindmølla på denne turen. Utpå kvelden ble det plutselig helt stille fra generatoren. Vindpropellen sto dønn fast. Må ha et sett reservedeler, og de befinner seg i England. Jeg rekker ikke å få dem hit

På vei tilbake etter dagens snorkling

På vei tilbake etter dagens snorkling

til Jomfruøyene i løpet av 14 dager, så det måtte bli et sted på Europeisk grunn. Nå skal delene være i Southampton innen måten kommer dit i midten av mai.

I The Bight ligger det to serveringssteder. Innerst i bukten ligger “Pirate Bight restaurant”. Siden bukta er full av utleiebåter, er det absolutt nødvendig med bordreservasjon skal man få seg en matbit der. Litt ute i bukta ligger en gammer jernskonnert, “Willy T”. Her var det utrolig nok rimelig god internettforbindelse, så det blir til at jeg sitter der noen timer på ettermiddagen. Det skulle imidlertid vise seg at kjøkkenet ikke var noe spesielt å skryte av, det var nok andre ting som fikk folk til å strømme til i store mengder…

Willy T er prototypen på et sted som ville bli stengt “for evig og alltid” dersom de var underlagt norske regler. Alkoholen flyter i strie strømmer. Om do-køen ble litt for lang, hoppet man like godt i sjøen for å gjøre sitt fornødne der. De som hoppet netto blir stolt eiere av en T-skjorte med behørlig påskrift. Det ryktes at de riktig våggale llegger seg (netto) på barddisken, og lar forsamlingen drikke “shots” som var utplassert på kroppen til den “dristige”. Det var stor stemning der både før, og etter at jeg trakterte stedet. Jeg gjorde meg imidlertid ikke til eier av en ny T-skjorte…

Ikke langt unna Willy T er det en vell så stor atraksjon. Her er et av de beste stedene for snorkling på Jomfuøyene. Et mylder av fisk i alle mulige farger. De fleste ganske små, men en og annen rundt en meters størrelse var å se.  

Neste stopp ble White Bay på Peter Island. En flott strand, og like ved et nytt flott sted for snorkling. Her var det ikke så mye fisk å se, men desto finere koraller. Peters Island er privat fra ende til annen. En stor “resort” legger beslag på det meste, men det er tillatt å gå i land. Lå et par netter for anker utenfor White Bay.

Planen var at vi skulle til et sted sør på Virgin Gorda. Kuling midt i mot medførte imidlertid at det ble nytt besøk i Road Town i stedenfor. Nå er jeg tilbake på “galehustet” Willy T. Planlegger fergetur til “USA”, dvs St. Thomas i morgen (mandag). Skal ordne innreisepapirer slik at jeg kan få med Memento dit om enukes tid.

1.mai er det slutt på drømmetiværelsen her i Karibien. Da lastes Memento på et skip som frakter båten til Southampton sør i England. Jeg får meg noen dager i Oslo / Horten før turistlivet fortsetter i Europeiske farvann.

  1. Oj da. Hjem? Høres farlig ut – Man kan fort bli avhengig av slaraffenlivet i Karibien!! Og i Horten er det dessuten styremøte i HSF 6 mai. Det hadde vært aldeles supert om du, helt overraskende selvfølgelig, kom dit!!!!!! Velkommen!

  2. ……da blir det stopp på reisebrevene dine….og drømmer og eksotiske steder, sol og varme. Men, da komemr vel andre historier som blir morsomme å følge med på 🙂

Leave a Comment


NOTE - You can use these HTML tags and attributes:
<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>


Fatal error: Uncaught exception 'wfWAFStorageFileException' with message 'Unable to verify temporary file contents for atomic writing.' in /home/memento/public_html/wp-content/plugins/wordfence/vendor/wordfence/wf-waf/src/lib/storage/file.php:30 Stack trace: #0 /home/memento/public_html/wp-content/plugins/wordfence/vendor/wordfence/wf-waf/src/lib/storage/file.php(497): wfWAFStorageFile::atomicFilePutContents('/home/memento/p...', '<?php exit('Acc...') #1 [internal function]: wfWAFStorageFile->saveConfig() #2 {main} thrown in /home/memento/public_html/wp-content/plugins/wordfence/vendor/wordfence/wf-waf/src/lib/storage/file.php on line 30