Streetparty, rom og sladder

I mange av de Karibiske øyene er det er kort vei fra enorme luksusvillaer til ren slum. Enkelte steder er det bare noen hundre meter fra “turistland” til slumbebyggelsen, som f.eks her i Rodney Bay nord på Saint Lucia. Rodney Bay er et rent turistområde, med med kort vei til Gros Islet der det knapt beveger seg lyshudede personer på andre tider enn fredag kveld (!??). Vil tro at mange av skurene som utgjør bebyggelsen ble satt opp av slaver en gang på 1800-tallet. Lenger sør på øya er det lenger mellom turistanleggene, og følgelig mer av det gamle Saint Lucia. Her der det ingen overdreven luksus!

En helt annen yttelighet finner man på en av naboøyene. Der har (alt for) rike filmstjerner og popkjendiser like godt har dannet et eget selskap som har kjøpt opp hele øya. Rundt jul og nyttår er øya i praksis stengt for alle andre. Om du ikke tilhører eliten innenfor gjerdet, får du ikke leid bil, ikke kan du gå eller ta taxi til en restaurant utenfor havneområdet. Det startet med at “selskapet” kjøpte opp alle taxi-lisensene og ga sjåførene en fast årslønn, taxi-turene var gratis, for de var jo forhåndsbetalt av “selskapet” . Etter en tid sa de opp alle sjøførene, de tjente jo ingenting for “selskapet”. Andre deler av det opprinnelige næringslivet skviset ut på lignende måter. Det ligger an til et opprør her…

I løpet av de ukene jeg har vært på Saint Lucia har jeg fått oppleve 2 fredager med “streetparty”, samt en nyttårsaften helt utenom det vanlige. Streetparty på Saint Lucia har en litt annen ramme enn gatefestene til våre hjemlige borettslag. Her stenges hovedgata for all trafikk, det settes opp et gigantisk musikkanlegg der det spilles så høyt at det durer i mellomgulvet til langt utpå søndagen,og så settes det opp handelsbord alle steder.

 

En bolle i poduksjon, eller blir det en hatt??Noen selger smykker og klær som stort sett er produsert på øya, noen produserer mens man ser på – hva med en hatt eller bolle flettet av palmeblader -, andre har fyllt opp en tomflaske med krydder. Her kan man få krydder til sin egen årgangs-rom! En flaske slikt lurium ligger allerede lagret om bord, men først og fremst går det i fast og flytende føde. Ingen har noen sinne hørt om regler a la våre hjemlige skjenkeregler, men det er det da heller ingen gunn til. Her drikker man enten til det er tomt, eller til man er blakk! Hva som står på menyen varierer fra sted til sted. I Gros Islet er det ordinær grillmat som står på menyen. Først og fremst grillet kylling, men det kan finnes på svin og storfe om man bare ser seg litt om, og så alle “sideorders” (tilbehør) som tilbys!

Et stykke nedover kysten finner man byen Anse la Raye (rokke-bukta) som er en fiskelandsby. Her er det sjøens delikatesser som serveres. Hummer, skjell, snegler og ulike typer grillet fisk. Nydelig mat fra garantert ferske råvarer. Her går varene fra levende tilstand via grill eller kjele til tallerken så fort det er mulig, gjerne mens man står og ser på. Tar det for lang tid, så er det bare å ta en Piton (det lokale ølet) mens man venter. Flaskene er rett nok små (0,25 l), men det koster ikke mer enn 10 – 15 norske kroner, så det blir gjerne noen i løpet av kvelden. Ølet selges stort sett bare på flaske, men selv om alkoholen flyter, og det meste serveres i glass, så har jeg enda ikke sett et eneste glass-skår på disse festene. Knuste flasker er kanskje noe som bare finner sted i vårt hjemlige overskuds-samfunn?

Begge gatefestene finner sted i områder som sikkert er omtalt som høyrisiko-områder i papirene til reiseforsikrings-selskapene. I følge lokale jeg har snakket med er det helt trygt så lenge man er fest-området, men gå ikke ut i sidegatene! Så skal man selvfølgelig passe på verdisaker. Dette er ikke områder der man pynter seg med glitter og stas, eller vaser rundt med lommeboka i baklomma! Ta kun med det kontantbeløpet du regner å bruke for kvelden. Kort har du uansett ikke behov for i disse bodene. Pass også på fine mobiltelefoner og dyre kameraer.  I hovdgata er det nok synlig politi, men ut i sidegatene foregår det nok ting… der er det ikke bare alkohol man ruser seg på. Det kan være greit å holde avstand når det oppstår en krangel om “neste pinne”. Til og fra festområdet bruker man taxi! Maten var nok best i Anse la Raye, men festen er absolutt best i Gros Islet.

Man kan ikke omtale Saint Lucia uten å si noe om øyas meget velsmakende romHer er det bare åå forsyne seg, mye er velsmakende, noe kan man (jeg) godt hoppe over. En av dagene før jul tok vi en taxi-omvisning til de fleste av øyas severdigheter. et naturlig stoppested var rom-brenneriet nær Castries. Vi bommet på guidet omvisning i produksjonslokalene, men prøvesmakingen fikk vi med oss..

Det var bare å forsyne seg! Bortimot 20 flasker sto og ventet! Tror ikke vi betalte mer enn 10 EC$ (ca 20 kr) pr pers

 

 

 

 

 

Etter å ha smakt oss gjennom det meste, var “testpanelet” enige om at vår favoritt ble en “Marigot Coconut cream”.. i hvertfall en mandags formiddag ved 11-tiden…

 

 

 

Ellers er det verd å merke seg at det ikke bare er vår hjemlige aquavit som har godt av litt ekstra lagring. Etter en brann for noen år siden dukket det opp noen gjenglemte kasser “reserve”. 4 års ekstra lagring var det som skulle til for å lage en perfekt vellagret rom…

  1. Nok en levende beskrivelse av det du opplever….gleder meg til neste “brev”! 😛

  2. der skulle man ha vært 🙂 regner med at du nyter det og tilværelsen….her hjemem er det riktignok sol – men minst ti blå om natta….. (og dårlig med palmehatter er det også) 😆 🙄

  3. Et reisebrev riksmedia verdig Stein 😎

  4. Malende beskrivelse av nattelivet i Karibien, Stein. Det blir spennende å følge deg videre på reisen mellom øyene. Hva er planene dine for de neste månedene?

Leave a Comment


NOTE - You can use these HTML tags and attributes:
<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>