Monthly Archives: June 2013

Noe med skinke

Aspargis med skinke

Aspargis med skinke

Mine venner på “All-Linn” skriver stadig at dagens middag har vært “noe med skinke”. For leden dag hadde også jeg “noe med skinke” – til forrett:

Et par nydampede aspargis, rullet i litt smør,  salt og pepper, og så kommert skinken! Syltynne skiver av røket skinke surres rundt aspargisen! 
Vet ikke om All-Linn fortsatt ligger i La Coruna, om så, har de store muligheter til å få bedre skinke enn meg! Oppskriften på en perfekt forrett er herved gitt.
 
U995Siden siste blogginnlegg har jeg besøkt Laboe, Heiligenhafen, Warnemünde, Vitte og  Sassnitz.  Laboe er en “badeby” like utenfor Kiel. Lett gjenkjennelig for alle som kommer sjøveien ved detstore tårnet i innseilingen til Kiel som er et minnesmerke over falne sjøfolk. Like ved ligger det en U-båt på land. 
 
U995 var et naturlig besøksmål for meg.  Det er den siste bevarte båten av type VII. Nazi-tyskland hadde rundt 1200 U-båter i tjeneste. Ca 700 av dem var av denne  typen. Det mest kjente søstterskipet er U96 som blie “filmstjerne” i filmen “Das Boot”. Om ikke jeg tar helt feil, så ligger et annet søsterskip utenfor Fedje…
 
U995 ble etterhvert stasjonert i Trondheim, der den hadde “hjemmehavn” i forhold til å stoppe konvoiene til  Murmansk. Ved krigens slutt lå den i havn i Trondheim for å få montert “snorkel”. Skipet ble overgitt til Engelske styrker. I 1948 ble den overført til Norge og var en tid i tjeneste for den Norske marinen under navne KAURA. I 1962 var det endelig slutt på tjenestetiden for U995 / KNM Kaura. Norsk regjering besluttet å gi skipet som gave til Vest-Tyskland, og i 1965 ble den overført til Kiel.
 
I Laboe var dete tid for å ta farvell med Enzo. De la veien om Lillebælt,  og er nå kommet til svensk farvann. De har et par båter som skal studeres før de setter kurs mot Tønsberg. Vi hadde “avskjedsmiddag” på en av de mange restaurantene i Laboe.  Vi valgte ikke den billigste, sikkert ikke den dyreste, men fikk uansett et herlig måltid. Jeg valgte lammekaré  og angrer ikke på det!
 
Heiligenhafen marina (et lite utsnitt)

Heiligenhafen marina (et lite utsnitt)

Neste stopp for min del ble Heiligenhafen. Dvs, før jeg kom så langt ble jeg stoppet av en motorbåt (uten AIS) som kom på kryssende kurs. Det viste seg å være et militært sikringsfartøy. Jeg var på full fart inn i et militært øvingsområde(!), der det pågikk skyting med tunge våpen…. Imøtekom ordren om å snu (selv om det var 3/4 time der jeg komfra) uten store protester. Det er mulig det har vært et VHF-anrop til båt i min possisjon, men garantert ikke noe anrop til fartøy med navnet Memento. Jeg vet at AISen min virket på det tidspunkt, så det skulle ikke være noe stort problem å anrope meg med rett navn / Kallsign / MMSInr…

 
Kom noe “forsinket” frem til Heiligenhafen der jeg fant meg en “grønn plass” i havnen. Jeg tror dette må være den største marinaen jeg har besøkt noen sinne. Flott moderne havneanlegg med alle servicefunksjoner tilgjengelig. Stedet er et yndet feriemål for mange. Forstår det, men etter å ha besøkt både  karibien, og ikke minst noen virkelig koselige bye i Holland, så blir Heiligenhafen et “greit nok sted”. En grunn til den karakteren var nok et av turens dårligste restaurantmåltider. Det holdt til 1 cent i “tips” (1 cent = en fornærmelse, altså det samme som de hadde servert meg) . Har kun ved en anledning tidligere gitt denne “premieringen”.
 
Dårlig kjøling når impelleren ser slik ut

Dårlig kjøling når impelleren ser slik ut

Etter Heiligenhafen hadde jeg opprinnelig tenkt å legge turen inn mot Lübeck. Det ville medført mange timers “bankekryss”, og det legger man ikke ut på om det finnes alternativer. Fikk heller en perfekt slør rett østover til Warnemünde like utenfor Rostock. Mange timers superseilas! Når det ble på tide å ta ned seil for å gå for motor inn til Warnemünde ble jeg obs på at det var noe galt. Det kom ikke noe kjølevann ut sammen med eksosen. Ikke lenge etter kom det alarm for høy motortemperatur. Hadde ikke annet valg enn å kaste anker snarest mulig, og utbedre problemet.  Det viste seg at “impelleren” var overmoden for utskifting. Den skal ha 6 “skovler”, 3 av dem var borte (fant dem i forkant av varmeveksleren).  Etter at kjøling var gjenopprettet gikk jeg inn i nærmeste marina, et gedigent nytt havneanlegg med mange ledige plasser. Her vil det være ledig båtplass i ganske lang tid fremover… 

 
Dagen etter gikk turen videre til Vitte, som ligger på en liten øy nordvest for øya Rügen. Rügen er for det første et greit utgangspunkt for videre seilas til Bornholm, og er man først her, så har de noen severdigheter som må besøkes, men føst altså Vitte. Innseilingen hit er mildt sagt spesiell. Store områder er “blå” i kartet, men angitt med dybder som 0,5 og 0,75. Når man kom på nært hold var det ikke “dybder”, slik jeg så det var det heller snakk om høyde over vannlinjen. Inn til de ulike småstedeene er det mudret opp en renne. Det startet med en 40-50 meter bred renne med 4 meters dybde. Etterhvert smalnet det inn, til 20-30 meters bredde og 3 meter dyp, før det endte opp med 15-20 meters bredde og 2,5 meters dyp. Her var det bare å stole på at sjømerkene sto på rett plass! (og at man ikke fikk motorstopp). Navionics-kartet stemte på en prikk, det samme kan sies om oppmerkingen. Tysk nøyaktighet!
 
Vitte var en koselig liten plass. Så ikk en eneste motordrevet fremkomstmiddel på land. Her var det sykkel og hestedrosje. Om det ikke finnes biler her, vet jeg ikke, men jeg så ingen… ikke en gang en moped!
 
5 km "sjøbad"

5 km “sjøbad”

Ett eller annet sted på Rügen finnes “verdens største sjøbad”. Et galskapens sted født av nazistenes mange merkverdige ideer. Var ikke sikker på hvor det var, men et 5 km langt bygg med sjøutskt burde være mulig å finne. Det er ikke mange marinaer i dette området, så da jeg kom til Sassnitz der det er en nybygget marina, gikk jeg i land. Det skulle vise seg at jeg ikke var langt unna. Kun 15-20 minutter med buss.  Det er imidlertid ikke helt enkelt å spørre seg frem til dette galskapens monument. Tydeligvis ikke et sted de lokale setter størst pris på, men jeg kom da på rett buss (nr 20) og fikk beskjed om å gå av på holdeplass “Prora, poststrasse”. Derfra var det 4-500 meter å gå på en vei som aldeles ikke var merket med “severdighet”.

 
Modell (18 meter lang) av KdF Prora

Modell (18 meter lang) av KdF Prora

KdF Prora (Kraft durch Freude) i Prora er et “feriested” som ble bygget opp i årene før 2. verdenskrig. 2. mai 1936 ble den dørste av 5 grunnsteiner ble lagt ned på det som skulle bli et sjøbad for 20.000 personer som kunne komme på en 10 dagers “totalferie”. All service, inklusive betjeningen på 5000 personer skulle komme fra Rügen. Under byggeperioden var 48 byggfirmaer med rundt 5000 ansatte i arbeid. 

 
Arkitktens plan er et utgangspunkt med en festhall med plass til 20.000 personer. Ut fra festplassen strekker det seg 2 bygg i hver sin retning, langs etter stranden, totalt 5 km. Byggene har 6 etasjer, og samtlige rom har sjøutsikt. 
 
Da krigen brøt ut, ble byggearbeidene avsluttet uten at prosjektet var fullført. Deler av bygget ble tatt i bruk for utdanning under krigen. Den Røde Arme inntok Rügen mot sluttn av 2. verdenskrig. De tok ganske snart i bruk anlegget, og ble der til 1955. DDRs arme tok anlegget i bruk i 1948, og ble der til 1989. Anlegget har huset mange ulike militære avdelinger. Det har bl.a vært stasjonert 200 tanks her.
 
En liten del av bygget er i dag et museum. Der får man noen blikk tilbake til tiden som “nazitidens ferieanstalt” og som militær garnison i DDR-perioden. Det ble et tankevekkende besøk.. Anlegget har forøvrig aldri blitt benyttet som “feriested”, leste ett eller annet sted på internett at noen har kjøpt deler av anlegget og har planer om å restaurere det til et turisthotell. De om det! 
 
Ellers er jo denne delen av Tyskland også området er Verner von Braun deltok i utviklingen av V-2 rakettene. Har ikke sett noe av det under dette besøket, men kan hende en annen gang ?
 
Sassnitz havn

Sassnitz havn

Rügen har hatt jernbane i over 100 år. I Sassnitz var det jernbanespor som gikk rett ombord på ferger.  Fergehavnen er nå flyttet litt sør for byen, det samme har en gedigen “godsterminal” med et utall jernbanespor. Kan ikke tenke meg en eneste sivil anvendelse for et så stort område. Mot slutten av DDRtiden var det rundt 20.000 militære på øya. Flyskvadron, marinebase, 200 tanks….  Joda, det var nok bruk for jernbanen. 

 
Kongestolen like utenfor Sassnitz

Kongestolen like utenfor Sassnitz

Jeg startet dette innlegget med et besøk i U995. Av alle steder der det ligger en Engelsk U-båt i museumstjeneste, ja så er det her i Sassnitz. HMS OTUS, en ubåt i “Oberon-klassen” ligger her. Den var i 20 års aktiv tjeneste fra 1963.  

 
Innen dette innlegget har kommet “på lufta”, så har jeg forflyttet meg til Bornholm. Turen dit, og opplevelsene der får bli tema for neste “reisebrev”. Dette er viet mitt opphold i Tyskland. 
 

Ingen flere sluser igjen

Soloppgang ved Borkum

Soloppgang ved Borkum

Etter 14 dager i ferskvann var det godt å møte sjøen igjen. Vi forlot “Stande Masteroute” i Delfsijl, og kom ut i munningen til elven Ems. Sjø og tidevann kan bety mye strøm. Vi hadde opp i 3 knop motstrøm før det snudde og gav oss tilsvarende hjelp den siste timen ut mot Borkum. Både Memento og Enzo hadde behov for mere diesel, men det var ikke enkelt. I Delfsijl var dieselpumpen stengt på dagtid, i Borkum var det en pumpe et stykke fra sjøen. Den hadde kortleser, men aksepterte hverken Visa eller Mastercard. Havnesjefen hadde 20 liter i kjelleren som vi delte broderlig.

Eneste skade etter stormen

Eneste skade etter stormen

Dagen etter var det opp i grålysningen, og avgang allerede kl 04:30. Vi hadde ca 100 nm frem til Cuxhaven. Hadde flotte seilforhold det meste av dagen, men utenfor Bremen skjedde det “noe”. Et kraftig bygevær kom inn bakfra, og traff oss med en kraft som knap lar seg beskrive. Nå kom all erfaring fra utallige “squall” på Atlanterhavet og i Karibien til nytte. Bygen som traff oss denne dagen var den desidert kraftigste jeg har vært ute i noen sinne. Vindmåleren hadde lagret en maxverdi på 38 m/s. Det kan kan ikke være rett, for det er orkan med god margin! Antar at vi “bare” hadde

Marina kloss ved slusene i Brunsbüttel

Marina kloss ved slusene i Brunsbüttel

full storm mens det sto på. Jeg rakk å surre vindgeneratoren, ta inn hele forseilet, og sette 2 rev i storseilet sekunder før det brakte løs. Inne i bygen pisket regnet, og det lynte og tordnet ubehagelig nært. Jeg hadde ikke mulighet til å velge kurs selv, her var det været som bestemte hvor ferden gikk. Det ble rundt en mil i “feil” retning før det roet seg. Jeg greide å ri av stormen uten skader på båt eller seil. Enzo var ikke like heldig, for den fikk ødelagt genoan og et par rifter i storseilet.

Litt etter at forholdene hadde roet seg måtte jeg en tur inn i båten for å få meg litt mat og drikke. Mens jeg var nede, så slapp autopiloten igjen. Måtte opp så fort som mulig! På vei ut tråkket jeg på noe som knaste, fikk ikke sett hva det var, men håpet at det ikke var noe kostbart. Vel fremme i Cuxhaven fikk jeg se hva det var – en rull Pringles.

Neste etappe ble bare på 2-3 timer. Vi gikk fra Cuxhaven til Brunsbüttel der Kielerkanalen starter. Like ved siden av den største slusen er det en gjestehavn. Skal si det var et heftig syn når forholdsvis store containerskip gikk ut og inn av slusen, bare noen meter fra oss som lå fortøyd i marinaen.

 

"Hengeferge" over Kielerkanalen

“Hengeferge” over Kielerkanalen

Neste etappe gikk gjennom Kielerkanalen. Ikke et vindpust på hele turen, så det ble motorkjøring hele dagen. Enda bra vi omsider hadde fått fulle dieseltanker. Underveis gikk vi under mange broer, og passerte et utall bilferger som krysset kanalen. Den mest orginale “fergen” var den som hang i kabel under en jernbanebro.

Da vi på nytt hadde kjølen i saltvann, gikk vi til Laboe like utenfor Kiel. Det var første gang på Hengeferge2nesten ett år at jeg kom til et sted jeg hadde vært før. Det ble en merkelig følelse. Er “nesten hjemme”, og vet at det bare er 3 drøye dagsetapper dersom jeg legger turen hjem nå. Jane og Torstein på Enzo har mindre tid på seg enn meg, så de legger veien opp Lillebælt i morgen. Jeg legger turen østover, og håper å nå Bornholm før jeg vender nesa hjemover.

Til Groningen

Ruta den 12. juni

Ruta den 12. juni

Turen “over sjø og land” fortsatte i onsdag. Som nevnt i tirsdagens blogg hadde vi “noen” grunne partier foran oss. Det ble grunt! Muligens litt grunnere enn mellom Grou og Leeuwarden. Til tross for et par dunk, og litt skrubbing kom vi oss frem til Groningen onsdag. Vi blir 2 netter før vi legger turen ut til saltvann igjen.

Heldigvis er ikke Nederland som Norge. Om man i en fart av 6-7 knop treffer noe av “Norge” som rager femti cm over båtens dypeste punkt, så smeller det så realt at de aller fleste må få løftet båten ut av vannet i løpet av en halvtime. Slik er det ikke i Nederland (eller i det minste de delene av Nederland som jeg har stiftet bekjentskap med). Om 10 cm av kjølen pløyer ned i kanalen, så merkes det ikke. Om vi strekker det 10-15 nye cm, slik at kjølen går like dypt som “storplogen” til nærmeste bonde, så “lugger” det litt. Det er først når ekkoloddet viser 150-160 cm (på en båt som stikker 200) at det merkes. Da er det om å gjøre å gi full gass, og håpe på at man styrer mot dypere vann..

I løpt av dagen har jeg i tillegg til “slush’en” møtt på 1 stein og 2-3 leirklumper. Det rista godt i riggen da jeg traff steinen. Har vært inne på det i et tidligere innlegg; det finnes 2 typer skippere: De som har vært på grunn, og de som kommer til å gå på grunn”. Har vel endret status til førtsnevnte gruppe nå.

Jane på Enzo er klar til å betale bropenger

Jane på Enzo står klar til å betale bropenger

Det å ferdes på kanaler i Nederland er stort sett gratis. Kanalsystemet er tydeligvis en viktig del av transportsystemet, og finansieres stort sett hundre prosent over et offentlig budsjett. På de store kanalene går det en gjevn strøm av lastebåter og digre lektere. Jeg kommer aldri til å slutte å bli imponert over manuvreringsevnen til disse søkklasteder båtene. Sett fra mitt ståsted er det knapt noe annet enn et 150 meter spett. Noen (svært få) av dem har en kraftig baugpropell, men de fleste dr ut til å klare seg gogt uten. Det eneste som trengs er et kraftig dobbeltror som kan dreies omtrent helt rundt. …og så kreves det en skipper som vet hva som skjer….

De siste dagene har vi stort sett befunnet oss på små kanaler uten skipstrafikk, her har vi måtte betale “bropenger” ved 3 anledninger. Tirsdag måtte vi ut med €6,50 fo å passere broene i Leeuwarden, onsdag måtte vi spe på med €3,50 ett sted, og hele €5 ett annet. De stedne det kreves “bropenger”, kommer det en fiskestang ut med en tresko. Betalingen legges i skoen, og ferden kan fortsette.

De fleste broer og sluser utenom byene er fjernbetjent. Inne i byene er det ofte betjening å se på alle krysninger, i alle fall på denne tiden av året. Om man ser hele vannveisystemet under ett; Brobetjening, slusekontroll, mudring og merking må det være et enormt antall persone ansatt i dette transportnettet.

Jeg gikk meg over sjø og land…..

Nederland har en lang sjøfartshistorie

Nederland har en lang sjøfartshistorie

1. etappe etter Amsterdam gikk over 2 “sjøer”. Store nok i utstrekning, kunne ikke se land på andre siden pga av jordkrumningen (og det faktum at mesteparten av landet bak lå lavere enn sjøen). Men det var ikke spesielt dypt noen steder. I oppmerked led var det 3,5 til 4 meter. I helt spesielle områder heler 8 meter….. Utenfor leden var det også “stort sett rundt 3 meter”, men her kunne dybden ikke garanteres….

Amsterdam - Lemmer

Amsterdam – Lemmer

Vi hadde en flau bris rett i mot, så det var lite aktuelt å sette seil uansett. Derved ble det kortestest vi, dvs i oppmerket led. Den store innsjøen nord for Amsterdam er delt på midten av et dike med en vei over. Det er en sluse i hver ende av dette diket, og nesten samme avstand mellom Amsterdam og Lemmer uansett hvlken sluse vi valgte. Vi tok den østre bredden, og gikk gjennom slusen ved Lelystad.

Dette området må være et yndet stuiemål for mine kolleger som jobber med utdyping av farleder. Her der det slamsugere og store

..men først måtte vi ut av havna i Sixhaven

..men først måtte vi ut av havna i Sixhaven

grabbaparater i sving nesten over alt. I løpet av gårsdagens etappe var det minst 4 større utdypingsprosjekter på gang.

I dag (tirsdag) gikk turen videre over “tørre møkka”. Kanalen fra Lemmer til Grou var grei nok. Dybde i massevis, sikkert langt over 3,5 meter. Men så! “Stande Masteruote” brekker hardt til babord, og vekk fra kanalen. Et øyeblikk står det 1,6 m på dybdemåleren. Bade Enzo og Memento skal ha 2 meter vann for å flyte. Det lugget litt, men vi kom over det grunneste partiet så langt… men det var fortsatt lang til dagens mål – Leeuwarden.

Tirsdagens "seilas"

Tirsdagens “seilas”

Det blir et par partier til med godt under 2 meters dybde før vi når frem. I motsetning til hjemme, er det om å gjøre ha god fart i båten når man kommer til de grunne partiene. Det “skal” være minst 180 cm over kanalens minimumsdybde til “fast grunn”. Det som er grunnere enn det er stort sett bare løst mudder, nærmesst som slush. Dvs, vi har ikke vært nede å sett…. Ingen av oss har satt oss fast, og ingen har merket noe ubehagelig dunk, så det har gått bra…..så langt. Skjermbildet fra plotteren (kart + ekkolodd) viser 1,5 meter under ekkoloddet som er montert ca 15 cm under vanlinja, og knappe 6 knop. Da hadde jeg full guffe på motoren, dvs rundt en knops bremsing i mudderet. 

I Leeuwarden fant vi oss plass langs etter kanalen som følger den gamle bymuren. Vi ligger i en flott park. Fikk nesten fornemmelse av å ligge i

Luggeføre - Ikke mye vann under kjølen når båten stikker 2 meter

Luggeføre – Ikke mye vann under kjølen når båten stikker 2 meter

Ravnedalen (nær Kristiansand), det eneste som mangler er de bratte fjellskrentene ned mot vannspeilet…

Onsdag går ferden videre mot Groningen. Om vi kommer dit er en helt annet sak, for i henhold til boka har vi kanalens “gjerigste” område igjen…

Sitat: “Het vaarwater met de geringste diepgang is het traject tussen Leeuwarden en het Lauwertsmeer, de Dokkumer le, en het Dokkumer Grutdjip. De normale toegestane diepgang is 1,80 m…”

Kamelkaravane, eller båt-konvoi ?

Kamelkaravane, eller båt-konvoi ?

Idyllisk   havn i Leeuwarden

Jeg er ikke spesielt dyktig i det hollandske språk, med det aner meg at vi har noen grunne områder foran oss.

Under broene

Jernbane og vei i Dordrecht

Jernbane og vei i Dordrecht

Vi ble 2 netter i Dordrecht før ferden gikk videre. Jeg kunne gjerne blitt her lengre, men det for bli en annen gang. Kort etter Dordrecht forlot vi den travle skipskanalen innover til Tyskland, og kom inn på en rolig kanal som gikk nærmest gjennom hagene til folk. Mellom tettstedene ligger åkerlandet flere meter under vannstanden i kanalen. Diket langs kanalen var til tider ikke høyere enn 40-50 cm. Litt ekstra skvulping, så ville det flomme utover landskapet. Det er nok årsaken til at det er satt fartsgrense på 6, ikke knop som vi trodde først, men 6 km/t.
 

Mot Gouda

Mot Gouda

Første stopp var rett nord for Alphen. Innseilingen til havna var trang! Ca 5 meter bred. Memento er rett under 4 meter bred, mens Enzo er godt over 4. Det var ikke mye luft mellom gelcoate og betong! Inne i havna var det om mulig enda trangere. Det var satt fortøyningsstolper utenfor hver bås. I følge boka er største båtbredde 4,50 meter. Enzo måtte ta opp fendrene for å komme inn i båsen sin.

Nær Alphen

Nær Alphen

Ved 10-tiden dagen etter kom vi til en kombinert jernbane- og motorveibro. Her var det bare å smøre seg med tålmodighet, og vente til klokka var 12:28. Vi visforsto “boka”, og trodde det skulle være en åpning en halv time tidligere, så vi kastet loss og surret rundt i kanalen ekstra lenge før det skjedde noe som helst. Vi forsto imidlertid at det kom til å skje noe om ikke lenge, for det kom stadig til nye båter med Nederlandsk flagg.

Litt før åpningstidspunktet kom det en liten

Kirkebesøk i Haarlem. Et fantastisk orgel

Kirkebesøk i Haarlem. Et fantastisk orgel

lastebåt. Memento, Enzo og en Nederlandsk X-yacht holdt tett følge med lastebåten. På den måten slapp vi å vente ved de mange broene videre opp til, og ikke minst igjennom Haarlem. De øvrige båtene ble stoppet allerede ved den første broen…

I Haarlem snor kanalen seg gjennom byen som en orm. Totalt 8 broer skal passeres gjennom byen. Vi var litt usikker på hvor det var best å ligge. I boka var det angitt en marina ganske langt nord i byen. Det var først etter at vi hadde passert bro nr 4 at vi forsto at det var utenfor sentrum, så vi snudde for å legge oss ved en flytebrygge rett syd for bro 4.. Vi kom til broen, men ingen ting skjedde. Jeg prøvde å kalle opp brokontrollen, men de unlot å svare mitt engelske oppkall. Via en

..og glassmaleri

..og glassmaleri

nederlender fikk vi vite at det var oppstått feil på bro nr 3. Det var ingen fortøyningsmuligheter mellom 3 og 4, så de ville ikke slippe flere båter inn i dette bassenget. Forsåvidt greit nok, men de kunne da slippe ut de 4 båtene som allerede var fanget der inne. Det tok om lag en time før vi slapp ut…

Bortsett fra dette ufrivillige oppholdet var det virkelig artig å gå gjennom Haarlem. Mange staselige bygninger, flotte broer – flere av dem mer enn 100 år gamle, og masse folk over alt. I løpet av oppholdet i Haarlem fikk vi med oss en sightseeing med kanalbåt, og en forholdsvis lang spasertur i sentrum. Koselig plass!

Neste etappe gikk til Amsterdam. Ikke mer enn 13 nm, men vi skulle på nytt passere en sterkt traffikert bro. Kun 3 åpninger på lørdager (4 på hverdager). Vi kom dit ved 10-tiden, og måtte vente til kl 13. Like før gikk vi gjennom den første slusen i Nederland som skulle ha betalt. “Hele” € 3,50 for en fritidsbåt.

Siste bro før Amsterdam

Siste bro før Amsterdam

I Amsterdam ligger vi i Sixhaven. Det er rett nord for sentrum, og det går ferge hele døgnet over kanalen og inn til byen. Har fått en kommentar på mitt forrige innlegg. “Om du synes at det er trangt i Dordrecht, vent til du kommer til Sixhaven i Amsterdam”. Jeg forstår hva du mener Jan, I Sixhaven er det ikke fullt i havna før de har stablet båter tett i tett mellom brygge-rekkene. Lørdag kveld lå det minst 12 båter her som enhver annen havn ville ha sagt at de ikke hadde plass til. Innseilingen til havna er i midlertid “romslig” i forhold til de havnene vi lå i i Dordrecht og Alphen.

Nyslått høy,,,,høy,,,høysnute

43 fot store Enzo ruver ikke i dette landskapet

43 fot store Enzo ruver ikke i dette landskapet

Dagens etappe gikk fra Bruinisse til Dordrecht. Vi forlot en av de flotteste moderne marinaene jeg har sett på hele turen. Den var gigantisk! Hadde alt fra dusj og vaskemaskin via en meget bra båtutstyrsbutikk  til en Halberg Rassy 65 (eller hvor stor den nå var). Kort etter Bruinisse er det 2 sluser. Slik vannstanden var i dag, var det knapt nok merkbar nivåendring i noen av slusene, men det aner meg at vi hadde merket en betyelig strøm om de ikke hadde vært der.

Dagens 3. slusepassering var i Volkeraksluizen.

Ikke mye fribord..

Ikke mye fribord..

Her er det en sluse for småbåter med mastehøyde under 18,30 i henhold til kartet, 18,70 i henhold til en lystavle like før slusen. Antar den sistnevnte tar hensyn til tdevannet. Like ved er det 3 gigantiske sluser for båter med større mastehøyde, samt nyttetrafikken. Jeg vet Memento går under 19 meter, men har egentlig ikke målt høyden til mast inkl antenne noen gang. Ved anrop slusekontrollen var jeg rimelig trygg på at begge båtene ville bli sendt i “proff-slusa”, i og med at jeg oppgav 2 seilbåter med mastehøyde ca 19 meter. Enzo litt

Skulle ikke solgt bilen før jeg dro på tur...

Skulle ikke solgt bilen før jeg dro på tur…

over, Memento litt under. Det endte med at Enzo fikk en gigantisk sluse alene, mens jeg måtte i “jachtensluis”. Jeg vet nå at Memento er “litt mindre” enn 18,70, men det kan ikke ha vært mye klaring over VHF-antennene. Skulle gjerne hatt et kamera der oppe akurat der og da!

På oversiden av Volkeraksulizen kom vi tydeligvis inn i et område med mye, virkelig mye, trafikk av lektere. Det gikk ikke mange minuttene mellom hver gang det passerte et lastefartøy, eller en

4 lektere og en "taubåt"

4 lektere og en “taubåt”

taubåt (push-båt) men 2-4 lektere foran. Ikke skjønner jeg hvordan de holder kontroll med 200 meter last i den strømmen!nJo, jeg vet der finnes sjøfolk med bedre erfaring enn meg, og det trengs her! I Drodrecht måtte vi passere en bro (2 felt vei + 4 felt jernbane). Denne broen åpner en gang i timen i genhold til fjorårets utgave av “Stande masteroute guiden”, 16 minutter over hver time. Vi rakk nesten åpningen kl 15:16, vi

Snart vår tur. 4 jerbanespor oppe, vegbroen snart på vei opp. Lyssignalet viser "nesten klart"

Snart vår tur. 4 jerbanespor oppe, vegbroen snart på vei opp. Lyssignalet viser “nesten klart”

manglet bare 2 minutters gange til broen da de lukket hele spetakkelet foran oss. Vi fikk en times venting p åneste åpning.
Prøvde først å legge oss ved en “ventebrygge”, men noen av lekterene som dundret forbi dro med seg såpass mye sjø at vi valgte å ligge utpå å ri på strømmen inntil neste åpning.

Elvebåtene som trafikkerer “de indre vannveier” i Østerrike, Tyskland og Holland er noen snodige farkoster. Det “må” ikke tåle storhavets 5-6, for ikke å si 15-20 meters bølger. De kan de trolig heller ikke. 15 cm fribord ser ut til å være i

Trang havn i Dordrecht

Trang havn i Dordrecht

overflod. Bilen har de plassert på “hyttetaket”. Den løftes bare i land når “far” skal på handletur.

Dordrecht skal være Hollands eldste by. Dette var mitt føste besøk i byen, mens Enzo var her for et år siden. Fikk se en liten smule av byens gamle sentrum. Jeg må bare bli mere “turist” i morgen.

 

 

Denn kommer ikke ut i morgen, en sothøne har lagt egg på badeplattformen.

Denne kommer ikke ut i morgen, en sothøne har lagt egg på badeplattformen.

 

 

 

 

 

 

 

Ikke forstyrr meg!

Ikke forstyrr meg!

Rød eller grønn  stake ?

Rød eller grønn stake ?

Sauer er åleite dyr

Kommer ikke ut herfra uten å ha betalt havneavgift! - havnevakta styrer broen!

Kommer ikke ut herfra uten å ha betalt havneavgift! – havnevakta styrer broen!

I dag har vi forflyttet oss på vannveier i Holland. Noen ganger ved havets overflate, noen ganger litt over, og noen ganger godt under. Når vi kommer til en sluse er det alltid et stort spørsmål om vi skal opp eller ned. Ikke lett å si på forhånd…

Etter Dunkerque i Frankrike ble det rake veien opp til Holland. Belgia lå et sted inne i tåka på styrbord side. Skimtet av og til noen bygninger, men kan vel ikke si at vi så noe som helst av det landet. Etter ankomst

Sauer er alreite dyr, merk at gårdene ligger lavere i terrenget enn kanalen

Sauer er alreite dyr, merk at gårdene ligger lavere i terrenget enn kanalen

Holland ble det en kort etappe opp “Kanal door Walcheren” til Middelburg.

I dag tidlig tok vi farvell med den byen, koselig plass midt i Zeeland. Nå har vi lagt ut på ferden mot Amsterdam. Første etappe ble tilbakelagt i dag, så nå ligger vi i Bruinisse. Været er ikke hva vi er vant med etter 4 måneder i tropene. Her blåser det kuling (det er vi vant med), men temperaturen er knappe 12 grader. Har ikke vært borti så kalde 12 grader siden det

Enzo tøffer bortover en kald kanal...

Enzo tøffer bortover en kald kanal…

sto et minustegn først!

Som tittelen antyder har vi passert en del bondeland på dagens etappe. Masse sauer som bryr seg døyten om det kommer to norske seilbåter durende forbi for motor. Har sett en og annen hest, noen kuer, et svanepar på reir og kjent lukten av svineavl. Et stykke kjente vi faktisk også lukten av hav. Da blåste det hatter og høy

Forbudt å ankre, eller forbudt med paraply?

Forbudt å ankre, eller forbudt med paraply?

rett i mot.

Siden det er lørdag i dag, som om det betyr noe for en langturseiler, har vi bestilt bord på restaurant for et “utelaget” middagsmåltid. Sikkert ikke så veldig mye bedre tilbredt enn det vi greier å få til om bord. Fordelen er at man slipper å gjøre det selv etter en lang dag på sjøen. Når det kommer til et stykke er det faktisk ganske mye svært smakfullt som kan tilberedes på

Enzo på vei ut fra en sluse

Enzo på vei ut fra en sluse

2 gassbluss og en stekovn. ..det minner meg på at jeg MÅ huske å kjøpe gass i morgen…

Har registrert at 2 av mine vennebåter fra Karibien har ankommet Azorene. All Linn kom frem i går kveld, Promise et drøyt døgn før. Promise har hatt problem med styringen den siste tiden, har ikke fått greie på hva (venter på oppdatert blogg). Lurer på hva det kan være. Thomas du får legge ut en oppdatering !

Kø ut fra samme sluse

Kø ut fra samme sluse

Det er så kaldt at de har latt brøytepinnene stå!

Det er så kaldt at de har latt brøytepinnene stå!


Fatal error: Uncaught exception 'wfWAFStorageFileException' with message 'Unable to verify temporary file contents for atomic writing.' in /home/memento/public_html/wp-content/plugins/wordfence/vendor/wordfence/wf-waf/src/lib/storage/file.php:30 Stack trace: #0 /home/memento/public_html/wp-content/plugins/wordfence/vendor/wordfence/wf-waf/src/lib/storage/file.php(497): wfWAFStorageFile::atomicFilePutContents('/home/memento/p...', '<?php exit('Acc...') #1 [internal function]: wfWAFStorageFile->saveConfig() #2 {main} thrown in /home/memento/public_html/wp-content/plugins/wordfence/vendor/wordfence/wf-waf/src/lib/storage/file.php on line 30