Monthly Archives: April 2013

Memento vell plassert på Sampogracht

Sampogracht neste klar for å ta i mot Memento

Sampogracht neste klar for å ta i mot Memento

Ja-ja, ikke noe mere seiling på en stund.. I dag ble Memento løftet opp langs skutesiden til Sampogracht. Det ble litt venting, for båten som skulle på plass før Memento var en katamaran i megastørrelse. Mens det tar en liten time å få opp en “normal” båt, tok det hele formiddagen å håndtere katamaranen.

Tydelig at mannskapet om bord på  Sampogracht vet hvordan de skal håndtere båter. Dykker  i vannet for å passe på at løftestroppene legges

Høyt henger hun..

Høyt henger hun..

rett. Vell om bord ble krybben sveiset fast til dekket. Det ble deretter spent opp 6 lastestropper på hver side av lille Memento. Den kommer ikke til å røre seg under overfarten!

Memento er plassert i le av en heis ned til lasterommet. Har den store katamaranen (104 fot) på andre siden, og like før jeg forlot Sampogracht ble det plassert en 20 meters båt like forran Memento. Har med andre ord god beskyttelse mot vær og vind under overfarten 

Nå blir det 2 netter på hotell før jeg starter på flyreisen hjem til Norge. er ferdig med alt om bord (tror jeg), så morgendagen blir vel tilbragt ved svømmebasenget eller stranden rett nedenfor. Får benytte siste dag i Karibien om en ekte turist.

Godt i le av en stor katamaran og heisen ned til lasterommet

Godt i le av en stor katamaran og heisen ned til lasterommet

Nå blir det 2 – 3  uker uten oppdatering fra Memento. Kommer tilbake rundt 17. mai når båt og skipper møtes igjen i England.

Takk til alle som har fulgt bloggen min. Det er hyggelig å vite at det er noen der hjemme som følger med.

 

 

Inneklemt, men godt beskyttet mot vær og vind

Inneklemt, men godt beskyttet mot vær og vind

Vendepunkt

Skippermøte på Atlantis for dem som skal seile hjem...

Skippermøte på Atlantis for dem som skal seile hjem…

Kan vel ikke si at jeg har nådd reisens “mål”, men jeg har definitivt nådd et vendepunkt. Fredag ankret jeg opp i bukten utenfor Charlotte Amalie på St. Thomas, US Virgin Islands. I umiddelbar nærhet lå Enzo fra Tønsberg / Nord-Reisa og Loupan fra Stockholm. Vi skal alle med samme skip over dammen.

Siden jeg forlot Horten 1. juli for et knapt år siden har jeg tilbakelagt ca 7500 NM. Drøyt 3000 av denne distansen ble tilbakelagt “i ett hopp” fra Las Palmas til St. Lucia. Etter jul har jeg ikke tilbakelagt mer enn 1000 NM. “Konvertert” til 24 timers seiling i døgnet, er ikke det mer enn ca en ukes seiling…

De første båtene er ombord

De første båtene er ombord

Om jeg sammenligner med en normal sesong hjemme, så er det litt over en hel sesong fra 1. mai og ut oktober.

Ser jeg derimot på hva jeg har opplevd, så har disse månedene i Karibien gitt “mange års” inntrykk. Høydepunktene rent umiddelbart er det nok “streetparty” utenfor Rodney Bay, nyttårsfeiringen i slummen i Vieux Fort, “Jungelsafari” og BBQ på Dominica, Stingray City på Antigua, Vulkanen på Montserat, og snorkling på Jomfruøyene.

Båten som skal frakte Memento over dammen

Båten som skal frakte Memento over dammen

 Viktigst er imidlertid alle vennene jeg har fått i løpet av dette knappe året. I løpet av en seilas som dette møter man likesinnede hele tiden. Noen treffer man bare en gang eller to, andre møter man støtt og stadig. Alltid like hyggelig å treffe “gamle kjente”.  På vei nedover Europa ser vi frem mot atlanterhavskryssingen, og månedene med sol og sommer i Karibien. Vel over dammen møtes vi igjen med en felles erfaring. Lite viste jeg om hva Atlanterhavet ville gi oss. Nå vet jeg hvordan vi hadde det over dammen, det var noe helt annet enn det jeg trodde før avreisen.

.Inntrykkenes tid er ikke helt slutt enda. Lørdag avsluttet årets karneval-sesong her på St. Thomas.

 

Karneval i St. Thomas

Karneval i St. Thomas

Om vi hjemme greier å arrangere et karneval som strekker seg over en hel helg, så gir de seg ikke før det har gått en hel måned her på St. Thomas. Hoved-paraden på avslutningsdagen startet en gang midt på dagen, og var ikke over før ved 19-tiden.

Jeg var en tur på by’n ved 3-4 tiden. Da var det deltagere med nummer rundt 45 som passerte. Fortsatt altså 3-4 timer igjen til sistemann. Det hele ble avsluttet med et gedigent fyrverkeri. Vi som lå til ankers hadde den beste utsikten til det.

Karnevallet medfører også noen ulemper.

I forbindelse med fyrverkeriet var det opprettet en stor sikkerhetssone. Alle båter så lå inne i denne sonen måtte flytte, Memento var en av dem. Jeg flyttet imidlertid så idlig at det ikke var noe problem å finne ny ankringsplass. Et annen ulempe med karnevallet er støyen. Det spilles ultrahøy musikk fra alle kanter.  De største høytalerne befinner seg på festplassen like innenfor ankringsområdet. Her m_IMGP0167går det for seg fra tidlig morgen til veldig sen kveld. Skulle man mot formodning ha greid å komme seg et stykke unna disse, så vrimler det av biler og båter som dirrer av lydpresset.

m_IMGP0166Søndag flyttet Enzo og Memento ut til en flott bukt i nærheten av flyplassen. Noe flystøy på dagtid, men flott rent badevann. Det ble vel årets siste utendørsbad i vann med mer enn 25 grader.

m_IMGP0185Det har vært litt frem og tilbake med plass på skipet som skal bringe rundt 30 båter tilbake til europa. Ved første kontakt med “loadmaster Hans” ble det opplyst at det ikke fantes noen reservasjon for Memento. Ikke var det Fyrverkeri2plass til flere båter heller. La  igjen noen iltre beskjeder på telefonsvareren til min “Key account manager” i firmaet der jeg har bestilt transporten. Det var først da samme mann fikk en SMS som ikke var til å misforstå at ting gikk i orden. Det viste seg at han hadde reservert plass til en 11.2 m seilbåt (Memento er 12.3 m).

Siste nytt nå mandag kveld, er at jeg skal laste rundt kl 12 i morgen. De skal starte dagen med å laste en kjempestor katamaran, så snart den er på plass, er det min tur. Torsdag starter jeg flyturen hjemover, og fredag formiddag er jeg i Oslo. Vet at det er “KYD-treff” i Oso den dagen, men jeg tror jeg lar fest være fest, og tilbringer heller litt tid sammen med min datter før Ole Lukkøye kommer snikende. Det aner meg at 20 timer på fly / flyplasser gjør sitt….

rundt 17. mai er jeg på farten igjen. Da skal jeg hente Memento i Southampton i England. Vår og sommer blir tilbragt i Holland, nord Tyskland, Danmark og Sverige. Gjør regning med å være hjemme første del av August….. (om jeg ikke har frosset ihjel innen den tid. Her ligger temperaturen stort sett rundt 30 grader på dagtid, litt ned på 20-tallet om natten…)

Snorkling

The Indians

The Indians

Snorkling og dykking er to store aktiviteter ved Jomfruøyene. Jeg har ikke skaffet meg sertifikat for dykking, så min undervannserfaring stammer fra snorkling. I følge guidebøkene “myldrer” det av flotte steder for snorkling. Når det kommer til et stykke, er et stor forskjell på de ulike l

..fortsetter under vann

..fortsetter under vann

okalitetene. Det kan selvfølgelig være variasjoner fra dag til dag, men….

Det gjøres mye for å ta vare på korallene i området. Rundt de mest populære snorklestedene er det lagt ut moringer til både joller og større båter. Her ligger man gratis så lenge man holder på m_IMGP0077m_IMGP0067og snorkle eller dykke. Det er stort sett forbud mot ankring nær de populære snorkle / dykkestedene. Det er også forbud mot å berøre eller ta med seg koraller. Til tross for disse enkle reglene, er det desverre tydelig at mange av de harde korallene har knekt som følge av uforsiktig aktivitet fra mine forgjengere.

m_IMGP0047Har nå 2 ulike kameraer som kan brukes under vann. Frem til for kort tid siden benyttet jeg en “GoPro Hero 2”, men har ikke vært fornøyd med undervannsbildene. Bildene blir ganske uskarpe, hører flere andre som klager over det samme. Litt surfing på nettet avslørte både årsak og løsning på dette problemet. “Undervannshuset” som kom med mitt kamera er utstyrt med et buet glass forran linsen. Det er OK ved fotografering over vann, men passer dårlig under vann. Det finnes imidlertid et kamerahus med rett klass forran linsen. Dette er til bruk under vann! Det anbefales i tillegg å benyttes et fargefilter når man filmer under vann.

m_IMGP0034Mitt andre kamera som kan benyttes under vann, er et Pentax WG-II. Det kan benyttes uten ekstra beskyttelse ned til 12 meter. Begge kameraene har mulighet for både stillbilder og film. Pentax’en gir fantastiske bilder / film under vann. Dvs, Pentax’en gjør hva den kan for å fungere til tross for nybegynnerproblemene til fotografen. Det tar litt tid å venne seg til nytt utstyr, og ikke minst hvordan det skal opereres under vann.

m_IMGP0097Bildene som ligger ved dette blogginnlegget er tatt ved et sted som heter “The Indians” nær Norman Island.

I går kveld var det avskjedsmiddag med All-Linn, Promise og Atlantis. De andre er klare for å seile mot Azorene, og tripper bare rundt og venter på et passende værvindu for kryssingen. Jeg legger veien til US Virgins og opplasting av båten for transporttil Europa. en vemodig stund…..

Charlotte Amalie

På rett vei

På rett vei

Det å komme seg til USA / US Virgin Islands er en prøvelse. Det nytter ikke å komme seilene i egen båt uten visum. …og hvem hadde tenkt på å søke visum til USA før avreisen for et knapt år siden? – ihvertfall ikke jeg. Det finnes imidlertid en løsning. Innbyggere fra de fleste “vennligsinnede land”, deribland Norge har mulighet til å komme inn via “ESTA”.

Danske gatenavn

Danske gatenavn

ESTA er en form for “visum light”, og kan benyttes dersom man kommer til amerikansk områd via rutegående transportmiddel. I praksis vil det si fly eller ferge. Når man først er registrert som “ESTA-turist”, kan man komme rekende i egen farkost. I går var jeg på den obligatoriske fergeturen, fikk det nødvendige stemplet i passet, så nå er jeg klar for US Virgin Islands.

St. Thomas var Dansk område til godt inn i 1900-tallet. Da ble området solgt til USA. Områdets

Smale gader

Smale gader

tidligere tilhørighet til Danmark er fortsatt synlig. De aller fleste gatene i hovedstaden har danske navn. I løpet av mine 3-4 timer i Charlotte Amalie fant jeg stort sett bare en dulion butikker med et vareutvalg som var rettet mot dagsturister fra cruise-skipene. Jeg vet det skal være et stort handlesenter for “normale folk”, men det fant jeg ikke…. At det i første rekke er kvinnelige kunder butikkene retter seg mot, var ganske tydelig av et skilt jeg så ved en “strategisk plassert bar”….

 

 

 

 

 

 

Husband Parking

Husband Parking

 

Dette bildet hører egentlig hjemme på forrige blogginnlegg. Her er Willy T

Dette bildet hører egentlig hjemme på forrige blogginnlegg. Her er Willy T

 

Kanaløyene

 

En hyttetomt utenom det normale

En hyttetomt utenom det normale

Ikke i den engelske kanal, men i Sir Francis Drake Channel. På sørsiden av den støreste av de Engelske Jomfruøyene, Tortula, ligger en kjede små øyer som utgjør “Kalanløyene”. Den engelske øyen som ligger lengst vest, er Norman Island, deretter følger Peter’s Island, Salt Island, Copper Island, Ginger Island før øyrekken avsluttes med Fallen Jerusalem. Neste øy mot øst blir Virgin Gorda, som var vårt første bekjentskap på Jomfruøyene.

Thomas, Catrine og Stein

Thomas, Catrine og Stein

Vest for Kanaløyene, ligger Amerikanske St. John og St. Thomas. Disse øyene er utenfor rekkevidde så lenge en ikke har ordnet alle formaliteter med Amerikanske immigrasjonsmyndigheter. Etter at Vi hadde gjort oss ferdig med Jost van Dyke, som ligger rett nord for Tortola, var det tid for å besøke kanaløyene. Memento gikk direkte fra White Bay på Jost van Dyke til “The Bight” på Norman. All-Linn hadde behov for “storhandel”, så de kom først dagen etter.

The Bight er en ganske stor bukt. Den ligger ganske beskyttet for bølger fra de fleste retninger, men det Fiskkan komme “fallvinder” ned åssidene, så det kan blåse ganske friskt. Men hva gjør vel det så lenge vindgeneratoren produserer “gratis strøm”, dessuten gjør det bare godt med en forfriskende bris i solsteika.

Det er begrenset mulighet for ankring, for hele bukten er full av moringer til en pris av US $ 30 pr natt. Forholdsvis dyrt for en moring, men OK for et begrenset antall netter. (Standard pris for moringer Snorkling_1her på BVI)

Det første døgnet jeg lå i The Bight produserte vindgeneratoren alt jeg klarte å forbruke, Dvs over 100 AmperTimer i løpet av et døgn. Det skulle imidlertid vise seg at dette var det siste jeg fikk ut av vindmølla på denne turen. Utpå kvelden ble det plutselig helt stille fra generatoren. Vindpropellen sto dønn fast. Må ha et sett reservedeler, og de befinner seg i England. Jeg rekker ikke å få dem hit

På vei tilbake etter dagens snorkling

På vei tilbake etter dagens snorkling

til Jomfruøyene i løpet av 14 dager, så det måtte bli et sted på Europeisk grunn. Nå skal delene være i Southampton innen måten kommer dit i midten av mai.

I The Bight ligger det to serveringssteder. Innerst i bukten ligger “Pirate Bight restaurant”. Siden bukta er full av utleiebåter, er det absolutt nødvendig med bordreservasjon skal man få seg en matbit der. Litt ute i bukta ligger en gammer jernskonnert, “Willy T”. Her var det utrolig nok rimelig god internettforbindelse, så det blir til at jeg sitter der noen timer på ettermiddagen. Det skulle imidlertid vise seg at kjøkkenet ikke var noe spesielt å skryte av, det var nok andre ting som fikk folk til å strømme til i store mengder…

Willy T er prototypen på et sted som ville bli stengt “for evig og alltid” dersom de var underlagt norske regler. Alkoholen flyter i strie strømmer. Om do-køen ble litt for lang, hoppet man like godt i sjøen for å gjøre sitt fornødne der. De som hoppet netto blir stolt eiere av en T-skjorte med behørlig påskrift. Det ryktes at de riktig våggale llegger seg (netto) på barddisken, og lar forsamlingen drikke “shots” som var utplassert på kroppen til den “dristige”. Det var stor stemning der både før, og etter at jeg trakterte stedet. Jeg gjorde meg imidlertid ikke til eier av en ny T-skjorte…

Ikke langt unna Willy T er det en vell så stor atraksjon. Her er et av de beste stedene for snorkling på Jomfuøyene. Et mylder av fisk i alle mulige farger. De fleste ganske små, men en og annen rundt en meters størrelse var å se.  

Neste stopp ble White Bay på Peter Island. En flott strand, og like ved et nytt flott sted for snorkling. Her var det ikke så mye fisk å se, men desto finere koraller. Peters Island er privat fra ende til annen. En stor “resort” legger beslag på det meste, men det er tillatt å gå i land. Lå et par netter for anker utenfor White Bay.

Planen var at vi skulle til et sted sør på Virgin Gorda. Kuling midt i mot medførte imidlertid at det ble nytt besøk i Road Town i stedenfor. Nå er jeg tilbake på “galehustet” Willy T. Planlegger fergetur til “USA”, dvs St. Thomas i morgen (mandag). Skal ordne innreisepapirer slik at jeg kan få med Memento dit om enukes tid.

1.mai er det slutt på drømmetiværelsen her i Karibien. Da lastes Memento på et skip som frakter båten til Southampton sør i England. Jeg får meg noen dager i Oslo / Horten før turistlivet fortsetter i Europeiske farvann.

Jost van Dyke

Foxy's bar & Restaurant

Foxy’s bar & Restaurant

Dagene på Jomfruøyene driver av sted. Ingen stress, intet jag. Skal vi flytte oss i dag, eller muligens om en dag eller så? Det ble i første omgang 5 netter i Greate Harbour på Jost van Dyke Island. Bra ankring, flott strand, og hyggelig(e) restaurant(er) på land. Flertallsendingen i parantes, for det var bare Foxy’s som fikk kloa i våre dollar. Det har ikke minst noe med internett-tilgangen å gjøre. På Foxy’s der det gratis internett og god båndbredde. Det er andre setder som reklamerer med “gratis WiFi”, men det er kun 10 min gratis, deretter må man betale….. Hvem gidder det, når stedets “beste” restaurant tilbyr fri tilgang…?

Stor stemning sammen med Sterre

Stor stemning sammen med Sterre

Tiden i Greate Harbour ble som vanlig tilbragt sammen med mine venner på All-Linn. Søndag dukket “Sterre” opp, og det ble selvfølgelig markert med en hyggelig middag på nevnte “Foxy’s”. Unødvendig å si at det ble en hyggelig aften… 🙂

Rett utenfor brygga til Foxy’s svømmer det 3-4 fisk på en drøy meter om kvelden. Har sett dem ved et par anledninger. Stilig!

 
Onsdag (10.) var det på tide å flytte på seg igjen. Dro tilbake til Road Town på Tortola for å handle. På disse trakter er det ikke et supermarked på hvert gatehjørne, så det ble 3-4 timers seiltur til butikken.  Etter handlingen var unnagjort ble det middag på byen sammen med Thomas fra Promise.

Storfisk rett utenfor brygga til Foxy's

Storfisk rett utenfor brygga til Foxy’s

Torsdag morgen ringte telefonen, det var Eirik fra All-Linn. Han trengte hjelp, motoren startet ikke. Etter noen telefonsamtaler med tips ble synderen avdekket. Kaputt startbatteri. Ikke noe stort problem siden de hadde en “forbruksbank” bestående av 3 batterier. Det ene forbruksbatteriet fikk gjøre nytten som startbatteri noen dager. Som takk for hjelpen under feilsøkingen, ble jeg bedt på BBQ på White Beach på Jost van Dyke.  Thomas hadde ligget med Promise i “kloakkbukta” (innerst i Road Harbour) i godt over en uke, og var mer enn interessert i litt miljøforandring. Han ble med meg tilbake.

White Beach

White Beach

Når vi kom til BBQ’en på White Beach, ble jeg møtt av et ektepar fra Kristiansand som skulle hilse fra Kjell Otto (siste fyrmester på Oksøy, og reisefølge gjennom Caledonian Canal sist sommer). Ut over kvelden skulle det vise seg at vi hadde flere felles kjente. Han hadde i sin tid startet å bygge båter – Oksø 32 – ute på Sumatra (like utenfor Kristiansand) i lokalene til Høy, min mors 3-menning. Om jeg nevnte et navn fra seilmiljøet i Kristiansand på 70-tallet, ja så kjente han dem personlig. Verden er sannelig ikke stor! I farten glemte jeg navn på dennet vennen til Kjell Otto, men det kan kansje ordnes gjennom en kommentar til denne blogg?

Fredag flyttet All-Linn og Memento seg til bøyer utenfor White Beach. Fikk oss en “Painkiller” og et

Her kommer Painkiller fra

Her kommer Painkiller fra

knippe kalde “Red Stripe” på “Soggy Dollar Bar”. Det var her de fant opp drinken “Painkiller”. Navnet kan være noe misvisende, for etter noen slike har man så til de grader “pain” dagen derpå! “Soggy Dollar bar” har navnet sitt etter kunder som kom svømmende inn på stranden med dollarsedler i lomma. Våte dollar lar seg tørke, så det var ingen hindring..  Vi kom med tørre dollar etter som vi brukte jolla til land, om vi var “bedre kunder” av den grunn vites ikke.

Nå har jeg flyttet meg til Norman Island. I dag blir det “pub-middag” på Willy T, en jern-skonnert

Soggy Dollar bar

Soggy Dollar bar

som ligger for anker og gjør tjeneste som bar / enkel restaurant. Siste “nytt” fra Willy T – Her er partyfaktoren enorm!!!, og klokka er ikke 6 enda!

Jomfruøyene

Påsken tilbragte jeg på Virgin Gorda sammen med Thomas og Cathrine fra Promise, og mitt etterhvert faste reisefølge fra All-Linn – Eiri, Linn og Eirin. Langfredag hadde vi i tillegg besøk av Kenneth fra Atlantis. Alle disse båtene lå for anker ved “Bitter End”. Om navnet sier noe, så hadde vi bare hyggelige opplevelser der. Vi fikk riktig nok et kraftig regsnskyll, men hva gjør vel det? Da sitter man ganske rolig og venter til det går over!

SushiDet er en ting som utmerker seg på Jomfruøyene. Det er kort vei mellom de ulike havnene, så da vi la i vei mot Tortola 2. påskedag, så hadde vi ikke mer enn 3-4 timers seilas fra havn til havn. Vi la oss “helt inne i byen” i Road Town. Klukkefri ankring, og kort vei til “alt hva en by kan by på”. Utvalget i de ulike lokale “supermarkedene” rundt på øyene er mildt sagt begredelig. Da er det all grunn til å handle litt ekstra når man kommer over steder med godt vareutvalg. Det finnes i Road Town! Fikk oss også et par hyggelige kvelder på by’n. Thomas, Cathrine og jeg hadde bl.a et meget godt sushi-måltid den ene kvelden.

I Road Town har 3 av de største utleieselskapene sin hovedbase. Inne på “basen” lå det rundt 100 utleiebåter til enhver tid. Det var en gjevn strøm med båter som kom tilbake fra påsketur, en like gjevn strøm med vinterbleke amerikanere (?) på vei ut. I forbindelse med “charterbasen” var det et service-anlegg med baseng, poolbar (med gratis WiFi med god kapasitet), og ikke minst et gratis dusjanlegg. Ingen tvil om at seilere på tur setter pris på en dusj uten å måtte spinke og spare på vannet!

boblebadOm bylivet har sine positive sider, så er havnområdet totalt ubrukelig for et morgenbad i sjøen. Etter noen dager la All-Linn og Memento ut på seilas igjen. Denne gangen gikk turen til Jost van Dyke Island. 2-3 timers seiling fra Road Town. Lå først en natt i “Long bay” i le av Litte Jost Van Dyke. Vi tok en “landtur” til et naturlig boblebad, deretter snorklet vi en times tid. Så både barracuda, og et variert utvalg “akvariefisk” samt noe som kan ha vært en liten hai.

Så bar det ut på “havet” igjen. Forflyttet oss hele 3,5 nm (1/2 times tur for motor) til Greate Harbour. er der nå, og blir nok til over helgen. Sveitsiske Sterre er ventet i morgen. Alltid hyggelig å treffe dem!


Fatal error: Uncaught exception 'wfWAFStorageFileException' with message 'Unable to verify temporary file contents for atomic writing.' in /home/memento/public_html/wp-content/plugins/wordfence/vendor/wordfence/wf-waf/src/lib/storage/file.php:30 Stack trace: #0 /home/memento/public_html/wp-content/plugins/wordfence/vendor/wordfence/wf-waf/src/lib/storage/file.php(497): wfWAFStorageFile::atomicFilePutContents('/home/memento/p...', '<?php exit('Acc...') #1 [internal function]: wfWAFStorageFile->saveConfig() #2 {main} thrown in /home/memento/public_html/wp-content/plugins/wordfence/vendor/wordfence/wf-waf/src/lib/storage/file.php on line 30