Monthly Archives: February 2013

Ny øy, ny nasjon

Ankom English Harbour på Antigua søndag kveld. Dette er en gammel engelsk marinebase, der selveste Nelson var stasjonert som nestkommanderende i 1784. Basen var i første rekke et skipsverft for både nybygg og reparasjon av engelske krigsskip. Det er beskyttet av et fort ved innseilingen.

på Dominica

Engelsk for på Dominica

English Harbor er regnet som en orkansikker havn. Like ved ligger Falmouth Harbour. Disse to havnene benyttes i dag av yacht’er i alle størrelser…. dvs noen ganske få i 30-40 fots klassen, utrolig mange i klasse 100+. Har aldri sett maken til samling av så store båter noe annet sted!

Oppholdet på land i Pointe à Pitre ble en tålmodighetsprøve. Jeg kom ikke på sjøen før fredag morgen. Fikk selvfølgelig gjort “alt” nødvendig under båten, men det ble smått med arbeider over vannlinjen. Temperaturer godt over 30, og ikke et vindpust inne på dock-området innbyr ikke til mye arbeid for en nordbo. Til tross for nær et halvår i denne temperaturen, så venner jeg meg ikke til varmen… i hvertfall ikke i en slik grad at jeg frivillig setter i gang med kropsarbeid!

Marinaen i Pointe à Pitre fortjener en kommentar. Det er et meget flott anlegg, med alle fasilieter i umiddelbar nærhet. Det er bare en ting som teller negativt, og det i så stor grad at det må på trykk. Store deler av havnen stinker av kloakk. Så ved selvsyn et stor rør der det kom litt illeluktene guffe ut. Om kvelden krydde det av rotter i det samme området. Der jeg lå, både på land, og de to nettene jeg lå på vann, var det heldigvis ganske frisk luft. Helt utrolig at en så stor og flott havn ikke får gjort noe med kloakkutslippet!

Eirik og Linn

Eirik og Linn

Oppholdet på Guadeloupe ble avsluttet med en 2-dagers seilas fra Pointe à Pitre via St. Francois sammen med All-Linn fra Bergen. Jeg hadde med meg Marius fra “SY no 24” på turen. Ut til St Francois hadde vi vinden rett i mot. Det som på kartet “så ut som” en kort tur på 15-16 nm, ble til 28 innen vi var fremme for seil. Vi la oss i en bøye utenfor St. Francois.

Området er svært grunt med forholdsvis myk sandbunn. Ved lavvann hadde vi et par berøringer av bunnen. Ganske utrolig at de legger ut bøyer til bruk for seilende i et slikt område. Det kan forklares ved at de aller fleste utleiebåtene (og dem er deet mange av) er katamaraner som ikke stikker mer enn en meter eller så. 

All-Linn passeres på vei mot Antigua

All-Linn passeres på vei mot Antigua

2. etappe mot Antigua startet ved 7 tiden. Vi hadde 66 nm forran oss, så det var bare å komme på sjøen. Vi startet med motorkjøring mot vinden de første 5-6 milene til vi rundet østligste punktet på Guadeloupe. Der kom seilene opp, og det ble en fantastisk flott slør resten av dagen. Litt for kraftig vind for genakeren første del av dagen, men etterhvert ble det virkelig drømmeforhold. Timesvis med genaker er kjempeartig! Marius var veldig god å ha på på denne turen.
 
Nå står utforsking av “Antigua & Barbuda” på planen den nærmeste tiden. Litt vest for Antigua ligger Montserrat. Etter det jeg kunne se på avstand er det ikke liv i vulkanen lenger, men store deler av øya er fortsatt avsperret etter det kraftige utbruddet i 1995. Etter utbruddet har det vært flere pyroclastiske “skred” med svært varm aske. Disse “skredene” har nådd nesten en nm ut i havet. Vulkanen dekket hovedstaden Plymouth i akse og lava. Har veldig lyst til å se nærmere på denne øya, men skal klokelig holde meg klar av “skredsonen”.

Har tidligere kommentert prosedyrene ved ankomst til nytt land. Trodde Dominica skulle “ta kaka”, men nei, Antigua & Barbuda er hakket værre! Måtte først innom “eSeaClear” en selvbetjenings stasjon, der jeg måtte taste inn absolutt alle data om båt og mannskap i en database. (På de franske øyene stopper det etter dette). Deretter var det å ta turen til “Costums”, der fartøys-, og mannskapsliste ble skrevet ut i en drøss eksemplarer. Neste stopp var “Immigration” der alle data ble nøye sjekket opp mot pass og fartøyets dokumenter (alle dokumenter, også historiske, var påkrevet her…). Fikk  stempel i passet, og måtte tilbake til “Customs”. De tok et eksemplar (nå stemplet av “Immigration”) begge dokumenter, og sendte meg videre til “Port Control”. Nykontroll av alle dokumenter, og tid for betaling. Det hele tok ca en time! For et byråkrati, og tenk på at denne havnen har besøk av over 2000 yachts hvert år!

Oh shit!

Det er enkelte ting som ikke skal skje, men før eller senere inntreffer det enten man vil eller ikke.
Under båten er det et par ting som kan inntreffe, deriblandt noe som er snikende skader som kommer til syne over tid….
– Kjølen kan ta skade av en grunnberøring
– Roret med tilhørende utstyr kan skades
– Propellen kan skades (eller mistes)
 
Hørte en gang at det bare finnes 2 typer skippere.
– De som har vært på grunn
– De som kommer til å gå på grunn.

Det har riktig nok vært nære på et par ganger, men med untak av subbing i jørme i en og annen havn, så tilhører jeg fortsatt gruppen som “kommer til å gå på grunn”. Følgelig ingen grunn til skade på kjøl eller ror. Propellen derimot, den kan skades på ulike måter….. “Nostra Vida” og “All Linn” er 2 “vennebåter” som har fått oppleve å miste propellen midt på atlanterhavet. Jeg har fortsatt propellen i min besittelse, men i hvilken stand!

Memento har vært på sjøen siden mai/juni for trekvart år siden. Etter mange måneder i varme farvann, først i sydeuropa, deretter i Karibien, var det på tide å få båten på land. Skrog og propeller var blitt ganske begrodd. I motsetning til groene hjemme, så denne varianten ut som et korallrev.

Det skal være en zinkanode montert som en ring rundt “propellstammen”. Denne anoden var borte, men det har jeg sett tidligere uten at jeg har blitt bekymret av den grunn. Det er en stor zinkanode nederst på “seil-drevet” (umiddelbar nærhet av propekken), og den hadde nesten ingen tæring. Manglende zink var likevel sterkt medvirkende til at jeg ville ha båten på land ved første “gode” anledning.

I Pointe á Pitre var det enkelt å få båten på land, og godt med service-muligheter i umiddelbar nærhet. I nærhet av småbåthavnen var et “verftsområde” med verksteder for motor, rigg og seil, samt “ship chandlere” både rettet mot båter i opplag, og båter som “sikkert mangler noe kjekt og ha”. Pointe á Pitre er med andre ord en perfekt lokasjon for å få båten på land.

Groingen under forsvant fint med en drøy time med høytrykks spyler. Det som imidlertid viste seg ved nærmere ettersyn, var at boltene som holder de tre propellbladene var sterkt korrodert. Det var ganske tydelig at dette var en skade som kunne utvikle seg til noe langt mer. Ryker en av disse boltene, så er man i realiteten uten propell. Og er man riktig uheldig kan det bli skade på både skrog og seildrev før man fikk stoppet motoren. En annen sak er at propellen høyst sannsynlig ville bryte sammen på et tidspunkt der man virkelig trenger motorkraft, for eksempel under tillegging i en havn.

KorrosjonIngen tvil om at dette var en skade som må utbedres så snart som mulig. Nye bolter fantes ikke på lager hos den lokale Volvo Penta-forhandleren. Han kunne bestille, men det ville normalt ta opp mot en uke å få delene fra Sverige.

 

En annen mulighet var å bestille deler for leveranse litt lenger nord i Karibien (der jeg allerede venter deler til vindgeneratoren), eller siste alternativ var å montere en fast propell for reisen videre. Reserve propell hadde jeg ombord, men…..så var det dette med valgets kval…

Jeg bestemte meg for å sette på reserve propellen. Jeg “taper” kanskje 10% fart på det, men jeg skal jo ikke seile regatta med det første. Det som var værre  var at krana som løfter båtene opp av vannet, og plasserer den på plass på verftsområdet, skulle tas ut av drift for service. Om jeg ikke hadde hatt propeller-problemet, ville jeg vært på sjøen i løpet av et døgn. Nå blir det 2, kanskje 3 netter på land i påvente av at krana skal bli klar igjen. Ikke helt hva jeg ønsket, men….

Nå er båten påført nytt bunnstoff, og har fått tilbake den originale faste tre-bladede propellen. Foldepropellen fra Volvo Penta skal pakkes ned, og tas med hjem. Nye bolter lar seg sikkert skaffe når man bare har en fast adresse å forholde seg til. Det som uroer, er den bakenforliggende årsaken til korrosjonen. Det skylles nok en feil på det elektriske anlegget. Men det er ikke sikkert at det er min båt som har problemer. Det kan ha vært en nabobåt, f.eks i Puerto Rico. I ettertid mener jeg at batteribanken var langt fra “normal” etter oppholdet der nede. Båten min må i hvertfall sjekkes av kyndig personell. Men jeg tror jeg venter med det til jeg er et sted der jeg er i stand til å kommunisere med servicepersonellet. Fransken min er fortsatt ikke tilpasset kommunikasjon på nivå ut over å bestille øl og mat fra en meny. Har også erfart at “fransk” a la Kafevert Rene i “o’la – o’la” hører hjemme på engelsk teater / film, og ikke blandt dem som snakker virkelig fransk.

Jeg er klar for sjøsetting, men må pent vente på krana……

Et annet “valgets kval” er hvordan jeg skal legge turen videre. Den store drømmen er og blir “jorden rundt”. Har etterhvert kommet til at det er en tur som krever at alt utstyr ombord fungerer 100%, og i tillegg må jeg har mannskap på lange havstrekk. Har en del “småproblemer” med båt og utstyr, og mangler mannskap videre. Har derfor bestemt meg for å “skipe” båten til Europa i løpet av mai, og vil få båten sjøsatt i UK eller Holland 2 uker senere. Da ligger det an til kanaltur gjennom Holland, deretter Kilerkanalen før det blir dansk, og senere svensk farvann i løpet av sommeren. Stig og Torild på “Nostra Vida” gjorde noe tilsvarende sist sommer. Siden den tid har prisen gått opp, men Euro-kursen noe ned. Må ut med 11.000 Euro for dette. Dyrt, men OK, jeg har bestemt meg…   

 

 

 

 

Karnevall, sightseeing og grillfest på P.A.Y.S

DominicaEtter noen dager med båtvedlikehold i Le Marin syd på Martinique, gikk turen nok en gang nordover mont Dominica. Hadde en plan om å gå i land i St. Pierre på Martinique før jeg la ut på siste etappe mot nytt land, men så var det dette været… Det bøttet ned, ikke bare de vanlige 4-5 minuttene, men i timesvis. Det bled medbragte svinekotteletter til middag i steden for en test av det lokale fransk-karibiske kjøkken. Kulinarisk “greit nok”, men kulturhistorisk en tragedie. Nå har jeg vært 3 netter til ankers utenfor den gamle hovedstaden på Martinique, og enda ikke satt mine bein i land der…

Elvebading i jungelenDagen etter var det fortsatt regntunge skyer ned over fjellsidene på Mt Pelee. Såpass regntungt at det ikke en gang fristet med et morgenbad før avgang, her var det bare å komme seg av gårde. Som vanlig var det nesten vindstille langs land. Hadde en følelse av at det ventet mere vind i sundet mellom øyene, så jeg beholdt et rev i storseilet, og rullet bare ut 2/3 av genoa’n. Jeg har fått litt erfaring i løpet av disse månedene i Karibien, det pleier å blåse friskt mellom øyene. Erfaringen tilsa at det ventet minst liten kuling der ute,,, og det stemte… Det stemte såpass at jeg burde ha tatt 2 Partyhouserev i storseilet…. Kuling og slør (vind fra siden) betyr god fart. Holdt 6,6 knop i snitt fra St. Pierre til Roseau. Det er respektabelt når det er en liten time “nesten vindstille” i le av øyene på begge sider av sundet.

Innsjekk hos tollmyndighetene i Dominica inneholder alltid en liten overaskelse. Sist jeg kom, en mandag, kostet det 5 EC$ (ca 10 kr). Denne gangen var det lørdag, og helt ordinær åpningstid hos tollerne, men det var “helgepris”. Denne gangen måtte jeg ut med Sveitsike seilere - på Sterre60 EC$. Riktig nok inkludert “coastal clearance”, papiret som gir meg lov til å følge kysten de 3-4 timene det tar opp til Prince Rperts bay ved Portsmouth. Vet ikke hva de tror om oss båtfolk, men vi har ikke anledning til å bevege oss langs øya uten dette dokumentet, og tillatelsen gjelder kun i 24 timer, så det er ikke mulig å anløpe andre steder enn Roseau og Portsmouth der det er tollere som kan utstede ny “permit”.

Søndag kveld var det på nytt grillparty i Portsmouth. Fullt hus med seilere, men unormalt få lokale. Årsaken var at årets karneval startet kl 0400 natt til mandag. Jeg var sammen med Eirik og Linn fra Bergens-båten “All-Linn”, Maurice og Carmen fra Sveitsiske “Sterre”, og etterhvert gutta fra “Sy no 24” fra Trondheim. (Navnet er en hyllest til Gunnar “Kjakan” Sønsterby / “no 24” som døde kort før gutta la ut på tur.) Søndags BBQ i Portsmouth er et ganske spesielt Kjendiser og lokale helterarrangement. Det samler de fleste seilerne som ligger til ankers eller i bøyer ute i  bukta, samt alle som jobber som “bøyegutter”, taxibåter, turistguider, eller sikkerhetsvakter i samme område. Overskuddet er med på å finansiere sikkerhetsopplegget som er etablert. I henhold til “alle” seilingsguider, må man ikke forlate båten uten tilsyn her. Det var før! Etter at de fikk på plass sikkerhetsopplegget, så er det helt trygt å forlate båt og jolle døgnet rundt. Fortsatt forsvinner det nok en og annen jolle, spesielt natten etter Lydorgiegrillfesten, men det har nok mer med redusert knutekunnskap hos beduggede seilere å gjøre, enn all verdens tjuvpakk.

Som nevnt starter Karnevalet kl 0400 mandag morgen (40 dager før påske), og det foregår mer eller mindre uten stopp til tirsdag kl 22. Mandag og tirsdag er helligdager, og følgelig fridager. Onsdag skal være ordinær arbeidsdag, men det er nok en god del som stiller ganske redusert på jobb (om de i det hele tatt kommer…). Karneval på Dominica er i liten grad preget av flotte kostymer. Her er det En utkleddmusikkvolumet som betyr noe! De stabler så mange høytalere opp på en lastebil, at det må gå folk rundt med lange stenger for å løfte kryssende kabler opp slik at høytalerne kommer under. Mange store høytalere betyr høy lyd, meget høy lyd! Først og fremst lyd som kommer fra høytalerne, men også iblandet støy fra 3-4 bensinaggregater som durer for full guffe for å produsere nok strøm til anlegget. Tror selv norske “russebusser” kommer til kort i forhold til dette her.

Tirsdag var det tid for ny buss-sightseeing. Denne gangen var det den nordlige del av øya som sto for tur. Fikk med oss en kald “kokende” vulkan. Det boblet friskt i vannet som kom opp av bakken, men her var det altså kaldt vann som “kokte”. Lukten avslørte at det er mer enn nok svovel i grunnen. Hvilke andre gasser vet jeg ikke. Passerte enda en “kjendisplass” fra “Pirates Drømmesynof the Caribbean”, og fikk oss et bad i en foss langt inne i jungelen. Med forrige elvebad i friskt minne, holdt jeg meg unna de sterkeste strømmene. Dagen ble avsluttet ved et område med rød vulkansk sandstein som “fløt” ut i havet. Guiden / sjåføren vår var meget kunnskapsrik når det gjaldt plantelivet rundt oss. Var desverre ikke like kunnskapsrik i forhold til geologi og vulkaner. Han var sikker på at vulkanen var meget gammel, sikkert fra før den nærliggende landsbyen ble etablert. Jeg tror vi kan legge på noen hundre tusen år….

Lokal hissigproppFredag gikk turen videre mot nytt fransk territorium. Denne gangen er det øygruppen Guadeloupe som skal besøkes. Stoppet på les Saintes i helgen, og kom fram til den største byen på Guadeloupe – Pointe-a-Pitre mandag, …men det blir neste historie

Dominica,,, og litt Martinique

01_OrkanofferEtter streetparty på St. Lucia gikk turen nordover mot Dominica. På vei nordover ble det to overnattinger langs franske Martinique (“glemte” å sjekke inn). Først i en av bøyene i Anse D’Arlet, og deretter for anker utenfor Saint Pierre. Like ved bøyene i lanse D’Arlet lå denne båten. Håper det var en orkan som sendt den i fjæra, og ikke dårlig moring en vanlig natt.

02_MtPeleeSaint Pierre er forøvrig et sted som fortjener litt ekstra omtale. I 1902 ble stede, som den gang var “hovedstaden” i den franske kolonien rammet av en stor naturkatastrofe. Vulkanen Mount Pelee hadde et volsomt utbrudd, og 30.000 innbyggere omkom. Det lå 13 skip for anker, kun ett unslapp med store skader. Inne byen omkom alle med unntak av en fange som satt inne for mord i en kjeller, samt en skomaker som befant seg i en annen kjeller. Skomakeren ble kjendis, fangen var og ble fange…

Mye av byen ble gjenoppbygd på de gamle ruinene. Det som er igjen etter skipene er nå mål for dykkerturer. 12 vrak er markert i kartet, flere av dem er i tillegg markert med faste bøyer for dykkerturer. En engelsk båt la seg nær en av dykkerbøyene, og fikk beskjed om å flytte.

03_Grotte_HoyreEtter en natt i ly av Pele gikk turen videre til Dominica. Ikke mer enn ca 25 nm mellom Franske Martinigue, og Commonwealth of Dominica (må ikke forveksles med den Dominicansk republikk..) Dominica er av de absolutt fattigste landene i Caribien. Kun 72000 innbyggere, og en betydelig arbeidsløshet. Øya har 2 steder der det er lagt litt til rette for båtturister. Det er hovedstaden Roseau i syd, og Prince Ruperts bay ved byen Portsmoth i nord. Ikke mer enn ca 18 nm mellom disse stedene, 04_Grapefruitmen her er det ikke anledning til å seile uten spesiell seilingstillatelse… en tillatelse som gis til en bestemt dag, og som kun gjelder i 24 timer. Vi ankom Roseau en mandag. Sjekket lovlydig inn, men kunne ikke få seilingstillatelse, for på det tidspunkt viste jeg jo ikke når vi skulle ta turen videre….

Tirsdag ble vi med på tur med mini-bussen til Bobby Brown. Han stoppet stadig i veikanten og plukket ulike vekster. Fikk på den måten stifte 05_Kokosnottbekjentskap til en (for meg) ukjent krydderblomst, kanel og sitrongress. Første hovedmål var en svømmetur opp en elv som kom ut av en grotte. Innerst i grotten var det to fosser, jeg fikk bare med meg den ene. Svømmeturen inn motstrøms, og med et kamera i hånden var slitsomt! “Angina-hjertet” mitt hadde på ingen måte fått nødvendig trening til den turen. Turen ut gikk med ryggsvømming. Fikk en skikkelig vekker der gitt! Det viste seg senere at det var alt for mørkt inne i grotten til at GoPro kameraet fikk filmet noe som helst. Et par glimt av vestre arm, noen lysglimt oppover, og masse boblelyder.

Etter svømmeturen var det lunsj i en restaurant litt nede i lia. Vi hadde bestilt på vei oppover, men maten var på ingen måte klar da vi kom. Noen i selskapet hadde bestil geit, …tror de måtte slakte, og mørne geita før de kunne lage mat av den. Det tok tid….. men alle ffikk til slutt god mat!

07_VarmFossNeste stopp var Trafalgar falls. To fosser som møttes i en felles elv videre. Den ene kom fra en elv, den andre kom fra en innsjø. Ikke sikker på hvem som kom fra hva, men den ene fossen var varm, den andre kald. Satte foten nede i den varme, den holdt tett på 40 grader der jeg prøvde…

Noe senere besøkte vi en fruktdyrker. Fikk smake friske kokosnøtter, sukkerroer, grapefrukt, og bananer så mye vi orket (og mere til). Vi ville kjøpe “noen få” grapefrukt, og litt bananer. Betalte 30 EC (ca 60 kroner), og fikk en sekk grapefrukt., og fruktdamen smilte fra øre til øre.

Siste stopp på turen var på et høydedrag over byen. Fikk vite at det var kinesere som bygde det meste. Det var de som hadde bygd parlamentet, stadion, og mye av veien. I tillegg til Kina var det Hugo Chaves som var den store helten til regimet. De ar iimidlertid ikke mere “antivestlige” enn at de tok i mot et EU-finansiert forskningsprosjekt rettet mot utnyttelse av jordvarme. Ekspertisen kom fra Iisland, og franske Martinique var tiltenkt som kunde av energien. (Ikke vet jeg hvordan de har tenkt å føre strømmen over sundet mellom øyene, for der er det skikkelig dypt! Nesten 2000 meter…

Dominica har 365 elver. I mange av dem er det bygd minikrraftverk. Mesteparten av dagens kraftproduksjon kommer fra vannkraft, men geovarme er altså fremtiden.

Etter å ha innhentet nødvendig seilingstillatelse gikk ferden videre ti Portsmoth dagen etter. Her ventet en skokk “buy boys”. Alle ville tilby en rimelig bøye, men det skulle vise seg at samtlige bøyer var opptatt… Altså fri overnatting for eget anker. Det ble grillparty på stranden i kveldingen. Nok mat, og mer enn nok drikke for 50 EC pr person (ca 100 kr). Vi var langt fra alene om å ha det slitsom dagen derpå… Nordmenn er på ingen måte alene om å benytte anledningen når det er fri bar.

Kvelden hadde vi forøvrig tilbragt sammen med Tove og Frode fra “primadonna Tove” fra Kristiansand ( kjente fra ARC) og en familie fra Fredrikstad som hadde kjøpt seg en katamaran for et halvt års seiling her borte. Deretter skulle båten selges, og hverdagen gjenopptas hjemme.

08_IndianRiverDagen derpå ble ekstra hard, for “Laurenc Of Arabia” kom som avtalt kl 0800 for å ta oss med på elvesafari opp Indian River. Det ble en rotur opp gjennom regnskogen som endte i en “jungelbar” som selvfølgelig var stengt så tidlig på morgenen. Så noen fugler, og litt krabber, og en mengde termitt-tuer opp over elven. Det ble ingen papegøyer, selv om de pryder nasjonens flagg, ei heller noen store kveleslanger som stort sett jakter om natten. Vi fikk imidlertid se en av de mange lokasjonene som hadde blitt benyttet under innspilling av “pirates of the Carribian”. For oss som ikke har sett filmene, var det kun en lysning i jungelen…. Har snakket med mange som har vært på utflukter i Karibien. Det virker som alle øyene har minst en filmlokasjon fra piratfilmene… Sikkert stor stas for noen….

Mot slutten av uka gikk ferden tilbake til Martinique. Første etappe tok vi for motor langs land for å få et bedre overblikk over Dominica. Noen små bosetninger totalt blottet for rikdom! Ny stopp i Roseau (samme bøye), med restaurantbesøk på en lokal plass inne i byen. Virkelig god mat, og utrolig hyggelig betjening. Kundene besto i første rekke av lokale, men det var nok et par andre utlendinger der også (tror det var 2 russere ved nabobordet). Plassen hadde vi fått anvist av buss-sjåføren, et godt valg.

Lørdag gikk turen over til Martinique igjen. Ustabil fralandsvind langs lkysten, stiv kuling mellom øyene. Det ble 4-5 slitsomme timer over. Stiv kuling er greit nok når den kommer litt aktenfor tvers, slitsomt når det blir en skarp slør. Vi stoppet nok en gang ved Saint Pierre uten å gå i land. Møtte norske “Atlantis” som også lå i samme bukta, før vi fortsatte mot Fort de France. Der tok Bente farvel for å fly hjem til vinternorge, mens jeg fortsatte alene til Le Marin der det blir litt service på båten. Et halvår på tur der jeg har tilbakelagt en distanse som tilsvarer 6 års seiling for meg, setter sine spor…

Siste kjente båt oppdaget jeg da jeg våknet i Le Marin. All-Linn fra Bergen lå under 100 meter unna. De fortsatte i retning Fort de France, men jeg når dem nok igjen… …dvs etter en dag der alt var forhåndsbestilt, og hele dagen gikk med til å vente, så kan jo ting ta tid…… Jeg er jo i Caribien…..


Fatal error: Uncaught exception 'wfWAFStorageFileException' with message 'Unable to verify temporary file contents for atomic writing.' in /home/memento/public_html/wp-content/plugins/wordfence/vendor/wordfence/wf-waf/src/lib/storage/file.php:30 Stack trace: #0 /home/memento/public_html/wp-content/plugins/wordfence/vendor/wordfence/wf-waf/src/lib/storage/file.php(497): wfWAFStorageFile::atomicFilePutContents('/home/memento/p...', '<?php exit('Acc...') #1 [internal function]: wfWAFStorageFile->saveConfig() #2 {main} thrown in /home/memento/public_html/wp-content/plugins/wordfence/vendor/wordfence/wf-waf/src/lib/storage/file.php on line 30