Det er omlag 600 dager siden forrige regnvær av betydning. Sist gang det regnet skikkelig var i mars 2010. Sist søndag kom det rett nok noen drypp, men i dag kom det skikkelig med regn! …i mengder! Det tok ikke lang tid før kloakksystemet sa takk for seg. Et pumpehus like ved havna flommet over. Overflatevann iblandet grus og sand, i herlig blanding med “noe som lukter” har fylt opp hele havnebassenget med brun guffe. I går kunne vi se bunn på 8-10 meter, i dag er ikke sikten stort over 30 cm.

Se en filmsnutt her >>> regn

Det er vel mange som i likhet med meg følger “Tommy og Tigern”. Der er det ofte snakk om “kanskje stenger skolen” i forbindelse med vinterens første snøvær. Tommy skulle bodd her!, for i dag stengte flere skoler, deriblandt den norske skolen som ligger noen kilometer fra Puerto Rico. Ikke pga snøkaos, men fordi vannet fosset over alle veier. Når en ser hvordan veiene ser ut her i “turistland”, kan man bare tenke seg hvordan det ser ut oppover i de trange dalene. På grunn av langvarig tørke finnes det ikke et gresstrå som holder på jordsmonnet. Det vil nok bli mange stengte veier i flere dager fremover innen grus og vann er borte fra veibanen.

I dag er det “end of month”, noe som betyr frist for levering av bimini. Jeg så at det var lys borte hos damen som syr til langt utpå kvelden i går. Antar at hun holdt på med leveransen til meg. Har ikke sett liv der borte i dag, hun sitter kanhende værfast hjemme et sted? Jeg har med vilje ikke fortalt henne at jeg blir en drøy uke til, det hadde bare betydd enda en “mañana” innen hun satt i gang symaskina.

Et annet utrolig utslag av “mañana” er tilgang på kartbrikker med kart over karibien. Det ligger minst 400 båter og gjør seg klar til kryssing av atlanteren. Antar jeg ikke er den eneste som hadde forlatt hjemmehavn uten kart over øyriket på andre siden. Det har ikke vært en eneste kartbrikke (navionics) å oppdrive på Kanariøyene, og det har tatt rundt 4 uker å få en tilsendt fra fastlandet. Fikk nettopp beskjed om at kartbrikken endelig var ankommet Las Palmas, “so may be later tonight…”

Det er slitsomt å være turist her! Det er så mye man kan gjøre, dermed ikke sagt at man gjør så mye… Lørdag er for eksempel en dag man ikke går ut… man må jo spare krefter til søndag! — for da er det stor stemning på Pio-Pio på Tauro beach. For dem som ikke har vært der, Pio-Pio og Tauro beach er siste rest av “1. generasjons turistmål” på Kanariøyene. En bar som med fordel kunne ha startet full oppussing for minst 15 år siden. En strand som av og til har sand, som oftest bare rullestein, og et nabolag tatt ut av en amerikansk hippie-leir på 60-70-tallet. Men her er sjel, levende musikk, og en masse hyggelige mennesker. …og av alle dager for uteliv – her foregår det hver søndag fra kl 15 til 21. Musikerne står på en liten terrasse utenfor baren, og publikum sitter rundt i steinrøysa. Her koser vi oss så til de grader, at ingen legger merke til at møblementet (i den grad man har funnet en ledig stol) kunne vært fornyet en gang i forrige årtusen.. Det eneste som er dumt med en søndag på Pio-Pio, er at man begynner så tidlig, og har aldeles ikke vett på å gi seg når det er slutt der ute. Det blir gjerne en tur på en Irsk bub deretter. Hyggelig samvær med noe i glasset fra 4-5 tiden på ettermiddagen til langt over midnatt straffer seg.. hver mandag!

En gang i mellom må jeg ut på havet. Enten for å seile, eller for å fiske. Tirsdag var det fisketur med Cavalier. Det åpnet strålende med en Wahoo på 15-20 kilo på vei utover. Jeg fortsatte med å hale inn de to første fiskene etter at vi hadde lagt oss til for anker (…på 120 meters dyp)! Rett nok ikke store, men jeg fikk det de 2 første.

I løpet av dagen supplerte vi med en mengde forholdsvis små fisk, en stingray (piggrokke) i 20-kilos klassen, og en murene-ål.

En ting jeg har savnet når jeg har lest bloggen til andre langturseilere, er en værrapport. Nå vet jeg hvorfor ingen skriver om været – det er fint hver hver dag! Det eneste som varierer er om det er “passe varmt”, “litt for varmt”, eller “veldig varmt”. Tirsdag var det passe varmt på havet, stort mer er det ikke å si om været i dag… jo, foresten, det var 4-5 m/s fra vest (hvilket er unormalt, her er det som regel vind fra nord)..

Det er fredag, og en eller annen flytende helligdag i Spania. Aner ikke hvilken, men det betyr ikke så mye. Jeg trenger i hvertfall ikke jobbe på en “rød dag”. Augustvarmen har fortsatt ikke sluppet taket på Kanariøyene. Selv om vi er midtveis i oktober, er det fortsatt godt over 30 grader i skyggen hver eneste dag. Det blir ikke mange timene arbeid på en seilende nordbo i slike temperaturer. I løpet av det snart 3 ukene jeg har vært her, har jeg likevel fått utrettet en god del. Det som er mest synlig er at vindroret er kommet på plass. Innvendig har det i første rekke gått i rengjøring og tetting av en liten lekkasje ved varmtvannstanken. Er på det nærmeste ferdig med å monterer et nytt el-panel, så nå blir det permanent strømforsyning til radar og 12-volts uttak i lugaren forut.

Dagens store samtaleemne har vært storfangsten på en av de lokale “sportsfiskebåtene”. De har tatt i land en sverdfisk på rundt 350 kilo. Det er vel omtrent samme vekt som en elgokse som felles i skogene hjemme i disse dager.. Selvfølgelig mange som er imponert over å få se en 350 kilos fisk på nært hold….men sverdfisken er etterhvert såpass skjeldne i disse farvann, at “alle” de proffe sportsfiskerne går med T-skjorte som oppfordrer til å slippe dem ut igjen… denne kom på land til jubel blandt turister, hoderystende prat blandt de lokale…

Min favorittbåt, Cavalier, tok i land 2 Wahoo’er i dag også. Den 5. og 6. denne uka. Dagens fisker lå på rundt 20 kilo. Tungt nok når en  nordbo skal holde fangsten opp for ivrige fotografer.

Jeg har ikke vært ute med noen av fiskebåtene riktig enda, men fortsetter det med slike fangster, så må jeg utpå en av dagene til uka ….tror jeg…

…ellers blir jeg her sør på Gran Canaria frem til rundt 10. november. Da starter ARC-programmet i Las Palmas. Noe er viktig, noe er nyttig, og mye er bare sosialt. Jeg skal i det minste prøve å få med meg det meste i kategori “nyttig” og “viktig”, og kommer sikkert til å være litt sosial også.

Horten Seilforening avholder klubbregatta og krabbefest i helgen. Ønsker alle der lykke til med seilasene, og kos dere på festen.. husk bare at det skal seiles søndag også… 🙂

Min gode venninne Anne Sofie gikk bort mandag.I dag var det bisettelse uten at jeg fikk være til stede. Skulle gjerne vært der…

Minner henne med et bilde hun selv har tatt av utsikten fra hytta hennes nær Fredrkstad..

Hvil i fred.

Etter noen dager i havn verket jeg etter å kommet utpå. Hadde ligget i havn siden mandag, og nå var det blitt søndag. Inne i havnen var det nesten vindstille, men utpå blåste det laber bris fra SV. Satte kursen rett ut fra land, en kryss på SB halser, og bare nøt tilværelsen. Her finnes ikke et eneste skjær, så navigasjonen er enkel. Valget står mellom å seile utover eller langs kysten, så lenge man gidder, deretter gjøre vendereis.

Jeg tok en stagvending etter et par timer, og la kurs tilbake mot Puerto Rico. Det tok ikke lange stunden før vinden forsvant, og kun gammel rotesjø regjerte. Hadde sett en del skilpadder på vei utover, så nå som det likevel ikke lå an til fornuftig seiling, kunne jeg jo prøve å få bilder av en skilpadde eller to..

Pakket seila, og fant frem fotoapparatet. Det tok ikke lange stunden før jeg ble obs på 2 stykker. Den ene ganske stor, men aldeles ikke fotogen. Den lille hadde imidlertid problemer med å svømme unna. Den hang fast i en striesekk. Var litt i tvil om den fortsatt var i live, men jeg kunne jo uansett prøve om den lot seg berge. Den ville uansett ikke leve lenge med en stor sekk på slep. Etter litt om og men fikk jeg den ombord, og fikk skåret vekk striesekken. Ingen tvil, denne krabaten var det ingen ting i veien med. Tok ikke mange sekunder etter at den var tilbake i sitt rette element før den var borte i dypet.

Av annet liv på havet, må jeg nevne flyvefiskene. Komplett umulig å få fanget med kamera. De dukker opp fra intet, svever 10-15 sekunder like over havflaten, og søkk vekk er de. Om man er heldig kan man høre en kort “brrrt” i det de pisker vannet med halen under “takeoff”.

I dag, mandag, er det tilbake til ARC-forberedelsene. Har vært et del turer innom den lokale båtutstyrs-foretningen. Fortsatt en del ting som jeg vet mangler, og stadig noe nytt som jeg kommer på. Innen jeg forlater Puerto Rico har nok regningen til Seilas nådd et ubehagelig nivå….