Monthly Archives: July 2012

Belfast i bilder

Det nye Titanic museet i Belfast.

Det gamle verftsområdet er i ferd med å bli en helt ny bydel. Titusner har jobbet i området, om noen år skal langt flere bo her

 

 

 

Belfast, en by preget av religionskrig iblandet hat / elskov til det engelske.

 

 

 

 

Et lite knippe “Fronkjempere” fra den ene siden (IRA)

 

Porten og muren som delte byen etter mørkets frembrudd

 

 

 

 

…og noen av “frihetskjemperne” på den andre siden.

Guiden var påpasselig med å poengtere at det fantes terrorister på begge sider.

Folk flest var bare offre i stridighetene.

 

 

 

Belfast

Kom til Belfast søndag ettermiddag etter snaue 10 timer i sjøen.

Mandag hadde vi planlagt et besøk på det nyåpnede Titanic-museet. Alle brosjyrer opplyste imidlertid at på mandager er dette museet stengt, i likhet med de fleste i UK. Det ble nok en gang “ny plan”.

Vi hoppet på en turistbuss og fikk oss en omvisning, først til de østlige bydeler med parlamentet og Titanic som naturlige høydepunkt. Del 2 av omvisningen var i hovedsak konsentrert om stridighetene mellom IRA og UVF. Engelske militære styrker var her i 28 år.

Mange bygg på begge sider av grensen er dekorert med bilder av ofre og frontkjempere. Ingen tvil om at byen på mange måter fortsatt er delt, men nå lever de i det minste fredelig sammen.

Tirsdag prøvde vi på nytt å komme på Titanic-museet. Vi var der ved 11-tiden, men kom ikke inn før 1440. Det føste vi oppdaget der, var at museet også er åpent på mandager… Flott med nytrykkede turistbrosjyrer..

Vi benyttet ventetiden til en ny busstur (på samme billett) for en ny tur gjennom konfliktområdene. Fikk vesentlig bedre utbytte av turen i dag.

Det første som slår meg, er at de to bitre fiende bodde i hver sin lille del av (for meg) samme bydel. Bydelen var delt av en mur med porter som ble stengt ved mørkets frembrudd. Nå står fortsatt enkelte porter igjen som minnesmerker over stridihetene, men nå er portene alltid åpne.

Fikk også vårt etterlengtede besøk på Titanic museet. Sammenhengen mellom Belfast og Titanic er at det var her skipet, og dets 2 søsterskip, ble bygget. Utstillingen var følgelig i hovedsak rettet mot byggingen og samfunnet i Belfast rundt år 1900. Mye fokus er selvfølgelig også rettet rundt selve forliset og den etterfølgende sjøforklaringen.

Flott museum, men ikke dimmensjonert for den enorme tilstrømningen de opplever i år – pt rundt 3800 pr dag. Vi var innom ved 11-tiden, men kom ikke inn før 1440.

Hadde en plan om kvelds- og nattseilas mot Isle of Man, men et hissig lavtrykk kommer til å passere i løpet av natten og første del av morgendagen. Blir her over natten før vi setter kursen østover.

Blder fra Belfast kommer “som egen sak”…

om været

Været i Skottland er verd en kommentar. Den beste jeg har sett, har kommet fra mine venner i Nostra Vida som var her for ett år siden…. været (og værmeldingen) har ikke endret seg det minste, så jeg tillater meg en rå kopi fra www.nostravida.no, som er nesten hjemme i Horten:

Været i Skottland er så mangt.  Det er vel bare å forvente, men det med at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær, er bare tull. Det finnes dårlig vær i Skottland. Verre enn på Vestlandet hjemme i Norge. Skottene sier at de som ikke faller ned her, sender vi videre til Vestkysten av Norge.Med andre ord: Mer dårlig vær og oftere dårlig vær i Skottland.

Innimellom har vi  sol, men det er bare innimellom. For mellom innimellom er det bare drittvær. Regn, vind og dårlig sikt. Det regner så alt blir vått. Det regner aldri litt. Bare mye. Det regner mye ofte, men innimellom er det sol. Det regner ikke å lenge. Bare nok til at alt blir vått. Når alt er vått må man tørke alt som er vått. Da kommer heldigvis solen og da blir det god tørk. Når alt en tørker nesten er tørt begynner det å regne igjen. Da er man skjelden ombord og kan ta inn det som nesten er tørt og alt som nesten er tørt er plutselig vått igjen. Derfor tar det noen dager å få tørket alt ombord.

Skottene vi har truffet rundt om i marinaer langs vår rute sier det har vært 2 exellent weeks. Can`t remeber the last time we had this good weather for such a long period. Vi lurer på hvordan det kan være dersom det vi har hatt er exellent.     — De sier de samme til oss i Memento, ett år etter —

Skal man seile bør man finne seg en værmelding slik at man vet hva man kan forvente under turen. Det finnes flere slike her i Skottland. Man kan laste dem ned fra nettet, sjekke været i de lokale båthanvene, høre dem på radio eller se dem på TV. Man får dem til og med opplest på VHFèn  4 ganger i døgnet.  Problemet er at man ikke klarer å melde været som er i Skotland. Det må være helt umulig. Så mye vær på en dag. Derfor høres en værmelding på VHF i Skottland CA ut som dette:

All Stations, All stations This is Clyde Coastguard, Clyde Coastguard with the latest galewarnings and weatherforcast, listen to channel 86.

There are no galewarnings issued for the area today.

This is the veatherforcast for the next 24 hours issued at 12 UTC today.

Wind: Force 2 or 3 occationally 5 or 6. Later 3 or 4 occationally 2 and 3 or even 4 in the west

Sea state: Sligth or moderate, occationally smooth, later smooth or moderate.

Weather: rain or sun, later showers or rain occationally showers or sun mostly in the west or north

Visability: Moderate or good occationally poor, later moderate or good or better

..så til dere som kommer etter, kjøp en god gammeldags “Sydvest”… og til dere som var her for ett år siden– “Takk for god rapport; Stig og Torild!”

Bangor utenfor Belfast

Har nettopp ankommet Bangor Marina et lite stykke utenfor Belfast. Kan virkelig anbefales for reisende på disse kanter.

Kom fra Islay, øya der de lager whisky-sorter som bl.a Lagavolin og Laphroaig. Den lokale pub hadde 73 ulike lokale whisky-sorter. Vi var på  Laphroaig, men misset lørdagens siste omvisning med 15 minutter. Fikk likevel et inntrykk via utstillingen i besøkssenteret… smaksprøver fikk vi, og luksus-varer ble kjøpt for turen videre.

Startet fra Port Ellen på Islay kl 0930, og var fortøyd i Bangor ved 19-tide. 63 nm utseilt i dag, omlag halvparten i fin slør (7-9 m/s), resten for motor i regnbyger og nesten vindstille.

En liten oppdatering via SMS

69 nm i 11-16 m/s i går (fredag). Motor og storseil m 2 rev. kom til Islay . Må prøve litt lokal wiskey i dag (bl.a. Vagavulin). Deretter Belfast. Spiste på en indisk restaurant uten sjenkerett i går. Ikke noe problem, man nyter medbrakt fra sparbutikken like ved.

Caledonian Canal i bilder

Loch Ness. Lang og kjedelig (skog har vi i Norge også).  Det eneste vi så til Nessie var denne plastfiguren

Brygge til Loch Ness senteret, og til Urquart slott. Ikke beregnet på seglere (bruk heller buss), for buss-stopp med utkikkspunkter over Loch Ness er det i massevis. Tror ikke det var noen buss-turister som så noe mer til Nessie enn oss

Tidligere fyrmester Kjell Otto Hansen med sitt “slagskip”. En ombygd frittfall livbåt. Ikke det vakreste på fjorden, men full av praktiske detaljer.

Utleiebåter i slusene, Kjell Otto i bakgrunnen

Kjell Otto i bakgrunnen

En svenske flankert av 2 nordmenn

 

 

 

 

Før vi gikk ned Neptune’s Staircase ble skuta pyntet med signalflagg. Det kunne jo hende Neptun gjorde mer av seg enn Nessie..

 

 

 

Neptune’s staircase er møteplass for båter i mange fasonger. Hva med denne 58,5 foteren (som er på vei fra Karibien til Norge, deretter skal den i charter i Middelhavet. Ble betjent av 2 personer med total ro… Ingen roping deri i gården, alt gikk på bærbar intercom

 

 

Memento vel nede under Neptune’s Staircase

 

 

 

 

Neptunes Staircase er et mektig syn. Det tok ca 1 1/2 time å komme ned, noe mer å komme opp. (Eller 4-5 minutter til fots)

 

 

 

…og plutselig kom et damlokomotiv med 4-5 passasjervogner på slep. Krysser svingbroen over Caledonian Canal i sakte fart

 

 

 

Etter at vi omsider var tilbake i saltvann var det tid for å teste DuoGen som slepegenerator.

 

 

Med saltvann under kjølen, og sol over oss!

I dag fikk vi endelig saltvann under kjølen, og lettskyet, etterhvert mye blå himmel over oss. Har endelig fått så mye sol at vi har funnet frem solkremen… undrer på om den har vært i bruk siden vi kom til Skottland..

Svak sydvestlig vind i dag. Selvfølgelg mitt i mot – og det i en ganske smal fjord. Var under seil en time eller to. Nok til at skipperen kan konstantere at båten går rimelig bra under seil. Ble rett nok fraseilt av en tysk 17 meters båt med 10 manns besetning. Tror at båten drev seilskole. De hadde bedre båtfart, men ikke like god høyde!

Fikk prøvd Duogen som slepegenerator i dag. Går veldig bra på BB halser, blir liggende litt for høyt når vi krysser for SB halser…. men på kryss vil den jo gi god effekt som vindgenerator.

Ligger nå i en marina like nord for Oban. Her blir vi et ekstra døgn i påvente av at min bror Bjørn kommer over. Marinaen ligger ganske nær utløpet av en elv, så her er det strømmer i alle retninger.

Oppdaterer med noen bilder senere…

Caledonian Canal

Nå har vi har tilbakelagt nesten 96 km i ferskvann. Vi startet i Inverness på østkysten fredag 20. juli, og ender opp like ved Fort Williams på vestkysten. Innen vi forlater kanalen skriver vi onsdag 25. Selve kanalen er et teknisk underverk. Flotte steinarbeider i alle slusene, og ved mange broer. Det beste er uansett betjeningen. Makan til godt humør og god service skal man lete lenge etter!

Fra sjøen i Inverness er det først en “Sea lock” der man betaler for ferden. En 12 meters båt koster £ 206 for et 8-dagers pass. Det inkluderer fri “havneleie”, strøm om man er heldig, og tilgang til dusj og toalettanlegg.

Etter “Sea Lock’en” er det et lite “vente-baseng” før man krysser jernbanen, og deretter går inn i en ny sluse. Like innenfor, og mer eller mindre midt i Inverness sentrum ligger “Seaport marina”. Like etter skal man først krysse hovedveien gjennom byen, og deretter gå opp en sluserekke med 4 kamre. I “Seaport Marina” ble det noen timers venting på kryssende trafikk. Etter sluserekken i Inverness er det 2-3 nautiske opp til en enkl sluse ved enden av Loch Ness. Vi overnattet like før denne ved et sted som het Lochgarroch. Her var det store flotte bryggeanlegg og fint sanitæranlegg, og ikke minst en liten restaurant som fristet. Skuffelsen var stor når vi kom gode og mette fra eget kjøkken, og skulle ha oss litt flytende bare for å oppdaget at restauranten hadde spiseplikt…

Dagen etter gikk ferden videre gjennom slusen og inn i Loch Ness. Hadde gledet meg til Loch Ness, men det ble en eneste stor skuffelse. Hadde i det miste forventet at Loch Ness hadde noen “turistbrygger” i nærheten av noen severdigheter, men nei. Ikke en gang ved Urquart Castel der det i tillegg befinner seg et”Nessie-senter” var det lagt til rette for båtfolk. Derimot var det massevis av buss-stopp og utkiktspunkter langs veien.

I vestende av Loch Ness ligger Fort Augustus. Her var det “endelig” lagt til rette for båtfolket. Flere puber med både mat og drikke. En skikkelig slakter, og 2 butikker som hadde skilt der det sto “Supermarked” — Kan vel knapt betegnes som noe mer enn en “Brustad-bu”, dog med “alle rettigheter”.  Det var internett der, men Microsoft nektet å godta sertifikatet jeg måtte bruke for å få betalt. Vi lå over en ekstra dag i Fort Augustus, ikke fordi det var spesielt spennende der, men rett og slett fordi jeg brukte søndagen (!) som arbeidsdag og fikk koblet ferdig vind-/slepegeneratoren.    

Etter Fort Augustus gikk turen rett opp gjennom 5 slusekamre, etterfulgt av en kanal på noen nautiske med 2 innlagte sluser. Deretter ble det kryssing av sjøen “Loch Oich” som utgjør ferdens høyeste punkt, ca 30 meter over havet. Det foregikk i skikkelig pissregn, så vi la oss til ved et feriesenter, “Greate Glenn Water Park”. Neste dag gikk på kanal gjennom skog og hei. Kom frem til “Neptune’s Staircase” som er 8 sluser nesten ned til havet. I morgen venter de 3 siste slusene før vi igjen har saltvann under kjølen

Totalt er Caledonian Canal 96 km lang, hvorav 35 km er kunstige kanaler. Det er totalt 29 sluser, og 10 sving-broer som skal foreseres. Ved Loch Oich var det 2 doble sluser som vi forserte “i ett hopp”.
 

Mens vi ventet ved “Seaport Marina” fikk vi først kontakt med en familie fra Måløy, og deretter ble vi oppmerksom på hvem som lå med en merkelig farkost litt lenger inn på samme brygga. Det var tidligere fyrmester på Oksøy fyr, Kjell Otto Hansen med familie. Vi holdt følge med dem et par dager. Skal ikke se bort fra at våre veier krysses flere ganger i løpet av månedene som kommer. I løpet av turen har vi møtt på en svensk familie flere ganger. De har også planer om å nå kanariøyene før jul. Øverst i sluserekken ved Fort Augustus møtte vi en familie fra Harstad. De var på vei i motsatt retning. 

Ovenfor sluserekken i Inverness ligger det et stort marinaanlegg der de har utleie av motorbåter, de fleste rundt 35 fot. Det krydde av dem langs kanalen. Ikke alle “skipperene” viste like godt sjømannskap. Det er derfor viktig å fendre like godt på begge sider av båten. Vi brukte store kulefendre mot sluseveggen, og alt jeg har av “pølser” mot leiebåtene.

Snart i saltvann

Ny sms fra de farende: Nå venter Neptunes Staircase, 8 sluser på rad. I tilfelle Neptun skulle dukke opp, hilser vi med full flaggborg. Tar en siste natt i tidevannfrie omgivelser. Da blir det 1 eller 3 sluser i morgen avhengig av hvor vi får plass under trappen.

Og du kan lese mer og se bilder av Neptunes Staircase her >>>,
eller se mer av byen her >>>

Stein og Einar melder……

….at de fremdeles har ferskvann under kjølen (Loch Oich i dag) og følgelig inne i de dype skoger enda – 30 meter over havet. Fremdeles mye regn og sydvest er et must. De har i løpet av etappen i dag sett mye hjort. Det meldes også at de håper å komme ut i saltvann i morgen.