9100 nm fra Horten via Karibien til Horten

 

Vinterseilas uten lue og votter

Vinterseilas uten lue og votter

I dag kom jeg tilbake til “hjemmehavna” i Horten…. dvs jeg har ikke noen fast båtplass i Horten dette året, så jeg gikk til Horten gjestehavn. Hjemmehavn god som noen, for her lå Memento vinteren før jeg dro på tur, og her skal den ligge i kommende vinter… 

Siden jeg forlot Horten den 1. Juli 2012 har jeg seilt 9101 nautiske.

 

  • Horten – Las Palmas (Gran Canaria) :     ca 3400 nm
  • Las Palmas – St. Lucia :                        ca 3100 nm
  • St. Lucia – St. Thomas (Jomfruøyene) :  ca 1000 nm
  • Southampton (England) – Horten :         ca 1550 nm

    1. glimt av land etter 18 dager på Atlanterhaveet

    1. glimt av land etter 18 dager på Atlanterhaveet

Før langturen har jeg stort sett ligget rundt 1000 nm i året. Denne ene turen tilsvarer følgelig ca 9 års – for meg –  “normal bruk” av båten! I løpet av disse “9 årene” har båten kun vært på land en knapp uke for vedlikehold.

I tillegg sto den ca 3 uker på dekket til Sampogratch mens den ble fraktet mellom St. Thomas på US Virgin Islands til Engelske Southampton. Det ble naturlig nok

Målgang i Rodnet Bay

Målgang i Rodney Bay

lite vedlikehold i den perioden, for da var jeg en snartur hjemme i Norge (med fly).

Lurer på om de rakk å spise alt...

Lurer på om de rakk å spise alt…

Jeg så Lindesnes fyr dukke under horisonten den 8. juli 2012 ved 20-tiden. Fortøyde til norsk grunn ved Kystverkets stasjon utenfor Grimstad ved 20-tiden 8. juli 2013. Kan trygt si at jeg var uttaskjærs i nøyaktig ett år!

Etter Grimstad ble det en snartur til Søgne for å hilse på venner der nede, før jeg fikk oppleve sør-øst kysten av Norge i et fantastisk sommervær. Siden Søgne har det blitt stopp i Randesund, Lillesand, Arendal, Risør, Stavern, Skjærhalden, Vallø, Hvasser, Østre Bolærne, og nå Horten gjestehavn.  

Alle de Caribiske øyene jeg besøkte (mangler Anguilla)

Alle de Caribiske øyene jeg besøkte (mangler Anguilla)

Mot julefeiring på Bequia
Mot julefeiring på Bequia

Med dette blir det slutt på gjevnlige oppdateringer på “reisebloggen”. Kommer nok med ett og annet glimt fra livet i hjemlige farvann, men noen regelmessige oppdateringer blir det ikke.

Takker for alle kommentarer på bloggen i løpet av året som har gått. Vet at det er mange flere som har fulgt bloggen, så takk til alle mine lesere. Og ikke minst takk til Nicolai som hjalp meg med å etablere bloggen, og som var min forlengede arm med å legge ut daglige oppdateringer under krysningen av Atlanterhavet.

 

Jonas fra Hakuna Matata på stram line

Jonas fra Hakuna Matata på stram line

På en slik tur møter man mange fantastisk hyggelige mennesker. Spesiell hilsen tilmine nye venner på All Linn, Atlantis, Promise, Enzo, Primadonna Tove, Hakuna Matata, Summer Star, FS timeOut, Lupi, No 24, Sterre (sveits), Loupan (svensk), Meribelle (svensk), Solit (svensk), Rafiki (engelsk). En ekstra hilsen til tidligere fyrmester på Oksøy; Kjell Otto, har du kommet deg “bort fra” Skottland ?.

Klare for ARC-start

Klare for ARC-start

De aller viktigste er imidlertid dere som seilte sammen med meg på lengre eller kortere deler av turen; Einar, Siriann, Bente, Thor Erik, Kjell Erik, Tone Helene, Kim, Marius, Bente.

Vi har seilt 3100 mil over havet

Vi har seilt 3100 mil over havet

Minnes også alle menneskene jeg har møtt i Skottland, Irland, Spania, på alle de karibiske øyene, og alle andre som jeg knapt har hørt navnet på. Dere er med meg videre i minnet alle sammen. Om jeg skal trekke frem noe spesielt, så må det være betjeningen på Caledonian Canal (Skottland), Julaften med (nesten) alle de norske ARC-båtene på Bequia, og nyttårsaften i slummen på St. Lucia.

Nyttårsaften i slummen

Nyttårsaften i slummen

Om noen lurer på om jeg kan anbefale andre å legge ut på en tilsvarend tur, så er svaret et ubetinget JA!. Kom dere ut, det er helse og glede i hver eneste dag. Personlig har jeg halvert medisinbruken (hjerte / kolesterol), muligens gått (litt) ned i vekt, ikke vært sjøsyk en eneste dag, ikke hatt noen sykdommer underveis (med untak av et par morgener med “tung i hodet” etter BBQ med dertil inntak av fri rompunsj).

De eneste “piratene” jeg har møtt er noen norske båter som på død og liv seiler rundt med “sjørøverflagg” i masten samtidig som et norsk

marinefartøy leder kampen mot virkelige pirater utenefor Afrikas horn. Vekslet også noen ord med sjørøverhøvdingen selv, Jarle “Berserk” Andøy.

Litt illegal reklame (den er god!)

Litt illegal reklame (den er god!)

Hva det koster? Omtrent det samme som man bruker i løpet av ett år hjemme. “Kostnaden” er altså ett år uten inntekt, men det er verd det!

 

 

På fast gjesteplass

Yrende liv i Skagen

Yrende liv i Skagen

Lå 2 netter i Skagen. Det er en årlig festival i Skagen den første uke i juli. Det var nok en av årsakene til at havna var smekk full ved ankomst. Lå som båt nr 6 i rekka ut fra den gamle fiskeauksjonshallen. Fikk entil utenpå meg i løpet av lørdagen. Det krydde av folk over hele byen. Det sto musikere på et utall steder. Folk koste seg med alt fra C&W, blues, jazz, gammel og ny rock, og folkemusikk fra hele verden. Så ikke ett kjent ansikt, men jeg vet det var hortensfolk ett eller annet sted.

Meget dyktig på et utall ulike fløyter. Nydelig musikk

Meget dyktig på et utall ulike fløyter. Nydelig musikk

I helgen hadde det det blåst kuling fra vest i Skagerrak. Mandag hadde imidlertid et gunstig værvarsel. Bris fra noe mellom nordøst og nordvest, og klarvær. Her var det bare å komme seg på havet så tidlig som mulig. Søndag satt jeg derfor opp en stor tydelig beskjed på bomtrekket om “Avgang mandag 0600”. Det kom ingen å la seg utenpå meg den dagen (!!).

Avgang 0600 var ikke bare en tom trussel. Kom ut moloåpningen ca 0630 etter at jeg hadde fyllt diesel. Gikk for motor og genoa til jeg hadde rundet Skagen rev. Satte så storseil med ett rev, og la kurs mot Arendal. Siste stykke innover mot kjente kyster dabbet vinden såpass at det ble litt motorseiling igjen. Endte opp i Grimstad, men gjestehavna var såpass full at jeg valgte å gå inn til Kystverkets stasjon like ved, der jeg la meg i en stor bøye.

"All dressing" ved fast gjesteplass

“All dressing” ved fast gjesteplass

Tirsdag var det nyedlig sommervær. Nesten vindstille, så her var det bare å bruke motoren innaskjærs. Lenge siden jeg har fått se indre led fra Grimstad, via Blindleia til Kristiansand og videre mot Søgne i et så flot vær. Ble som vanlig tatt i mot på rygga, og fikk “min faste gjesteplass”.

Har pyntet båten med “overall dressing”, samt gesteflagg fra alle land jeg har besøkt siden sist. Memento er et riktig flott syn nå. 

Europeiske gjesteflagg

Europeiske gjesteflagg

Alle de Caribiske øyene jeg besøkte (mangler Anguilla)

Alle de Caribiske øyene jeg besøkte (mangler Anguilla)

På dagen ett år siden jeg forlot Norge

Ser i loggen at Lindesnes fyr gikk under horisonten søndag 8. juli 2012 ca kl 20:00. I dag er det nok en gang 8. juli, og Memento er for første gang i norsk havn siden da. Fortøyd for natten noen minutter over kl 20.  Må vel virkelig kunne si at jeg har vært på tur “uttaskjærs” i ett år!

Overfarten fra Skagen gikk uten problemer. Forlot havna ca kl 0630. Svak nord-nordvest bris like utenfor moloen, men det tok seg fort opp til en laber bris. Vindretningen førte meg i retning Arendal. Utpå ettermiddagen dabbet vinden av, og dreide etterhvert mot sydvest. Har brukt “hjelpemotor” noen timer for å holde farten oppe. Skyfritt tidlig på dagen, men det kom sigende litt kald havtåke bakfra. Holdt meg stort sett “tåkefri”, men det ble kjølig nok også på denne overfarten.

Ankerdrammen smakte som vanlig utmerket, det tror jeg middagen (kveldsmaten) skal gjøre også….

Etter ett år på tur har jeg ankommet Anholt

Rønne gamle havnefyr

Rønne gamle havnefyr

Forrige livstegn på bloggen var fra mitt opphold i tyskland. Etter den til har jeg forflyttet meg via Bornholm, Gislövs Läge, Falsterbokanalen, Dragør, Helsingør og til Anholt.

Min første dag på Bornholm var regntung. Hadde følgelig ingen unskyldning til å utsette en, for motoren, etterlengtet service. Siste oljeskift var i februar. Da befant jeg meg på Martinique. Har ikke notert hvor mange “motortimer” det er siden, men båten har tilbakelagt omtrent 2000 nm siden den tid. Det skulle vel tilsi minst 2 fulle sesonger for en “normal” seilbåt i norge. I tillegg har motoren gått et utall timer for å lade batterier (slik at øl og gulost ble holdt kald).

Jeg har i lang tid hatt en lekkasje fra vannpunpen. På Bornholm fant jeg et Volvo Penta verksted som både forsto problemet, og hadde anledning til å hjelpe. Nå er vannpumpen så godt som ny igjen.

Ingen tvil om at dette er fra en dansk småby

Ingen tvil om at dette er fra en dansk småby

Den andre dagen på Bornolm var jeg turist i “hovedstaden” på Bornholm, Rønne. Navnet kan gi noen negative asossiasjoner på norsk, men det er det ingen grunn til. En riktig trivlig liten by! Burde selvfølgelig ha tilbrakt mere tid på Bornholm, men etter 3 netter i havnen var det på ny tid for å flytte på seg.

Neste stopp ble Gislövs Läge, en liten plass helt sør i Sverige ikke langt fra Trelleborg. Kom sent, og dro tidlig, så noe “tur på sta’n” ble det ikke tid til.

Havnen er grei nok, men ved den bryggen som er utstyrt med “gjesteplass-skilt” var det alt for lite vann til at Memento kunne komme inntil (brygge nr 2 fra venstre).  Fant derimot en “grønn plass” ytterst på nabobryggen.

Gisløvs Læge  (Gestebryggen rett inn fra moloåpningen)

Gisløvs Læge
(Gestebryggen rett inn fra moloåpningen)

Etter et par timers gange fra Gislövs Läge kommer man til Falsterbokanalen. I kartet er det tegnet inn en sluse midt i kanalen, men den benyttes kun i tilfelle sterkt uvær. Den dagen jeg passerte var det knapt et vindpust i kanalen, og rundt laber bris på utsiden. Følgelig ingen bruk av “stormslusen”. Det er derimot en ganske traffikert veg som krysser kanalen. Det ble litt venting før brovakten fant det hensiktsmessig å slippe båtene igjennom. Har ikke noen oppdatert rutebeskrivelse for denne delen av turen. For alt jeg vet, så kan det godt være at broen kun ble åpnet til faste tider…

Falsterbo kanal sett fra nord

Falsterbo kanal sett fra nord

Etter Falsterbo var det siste sjans for å bestemme seg for om jeg skulle avlegge København et besøk. Fant etterhvert ut at den byen kjenner jeg “godt nok” etter et utall NITO-turer med DFDS sine ferger mellom Oslo og “Køben”. Hadde egentlig bestemt meg for å gå direkt til Helsingør. Men nok en gang kommer været med nye overraskelser. Like før jeg skulle gå under Øresundsbroen kommer “Lyngby radio” med et kulingvarsel. 12 til 15 m/s i Øresund. “Stockholm radio” hadde riktig nok ikke noe kulingvarsel for Øresund, men…. Valgte å søke havn før kulingen kom, og havnet i Dragør litt sør for Kastrup lufthavn. Det var absolutt en liten bortgjemt perle! siden jeg kom tidlig i land, ble det tid for en rusletur i trange smug, og et riktig godt måltid på Strandhotellet.

Øresundsbruen

Øresundsbruen

Dagen etter var det varslet bra seilforhold videre nordover mot Helsingør, men jeg valgte å starte dagen med ett rev i storseilet. Det var bra! Gårsdagens kuling ble det ingen ting av, men denne dagen ble det kuling så det holdt. Stort sett “bare” liten kuling, men enkelte kast kom opp mot 18 m/s. Da blåser det friskt! Heldigvis kom vinden fra vest, så selv om det blåste godt, så ble det ikke noe bølger. Det var derimot ganske frisk strøm den fordømte veien langs på strekket fra Dragør til København. Rundt 2,5 til 3 knop motstrøm “bremser” godt når båten ikke gjør stort over 6-7 gjennom vannet. Ved ankomst Helsingør blåste det fortsatt. Liten kuling utpå, men inne i havnen ikke mer enn 8-10 m/s (laber til frisk bris). Det var nok ikke mange som hadde folatt havnen denne dagen, og det kom stadig nye til. Fikk lagt meg longside en Hanse 400 med litt hjelp fra en båtnabo. I løpet av kvelden kom det ytterligere 2 og la seg longside meg.

Ble en ekstra “vaskedag” i Helsingør. Lenge siden noen (hvem nå det skulle være?) hadde forbarmet seg over “skittentøykurven”. Helsingør er nok også et sted som fortjener et besøk om man ankommer på annet vis enn på en “tur-retur Oslo – Køben”.

Gårsdagens etappe gikk fra Helsingør til Anholt. Ca 60 nm, for det meste på åpent hav. Jeg skulle imidlertid krysse 2 tett trafikkerte farleder som fører ned mot Storebælt. Det høres nesten rart ut, men jeg hadde nærmere kontakt til kryssende fartøyer her i Kattegatt enn jeg hadde ved kryssing av den Engelske kanal. Det var glimrende seilforhold hele dagen, men stort sett overskyet, kaldt og noe regn. Like før jeg ankom Anholt dabbet vinden av, og det klarnet opp. Musto-dressen måte av. Samme vei med genseren. Kunne faktisk fortøye i nesten vindstille, sol og varme.

2 ARC-flagg i Anholt havn

2 ARC-flagg i Anholt havn

I havnen fikk jeg se et flunkende nytt ARC-flagg. Det tilhører en norsk båt som er på vei sørover for å delta på årets seilas. Jeg måtte jo kvittere med å heise mitt solblekede ARC2012 flagg.

Dagen i dag har vært preget av småregn og vind som uler i mastene. Riktig nok ikke mer enn 10 m/s på vindmåleren min. Lot regn være regn og tok meg en lang spasertur fra havnen til “Anholt by” med retur den andre veien. Totalt en runde på

OBS her blir det bratt

OBS her blir det bratt

6-7 km. Danskene er nok ikke like vant til bratte fjellsider som enkelte andre steder jeg har besøkt siste år. Et sted på turen kom jeg over et skilt med undertekst “Stejl bakke”. Det var vel ikke brattere enn at selv jeg kunne ha syklet opp uten å lette rompa fra setet…

 

 

 

Etter rundturen smakte det utmerket med en “hakkebøf og øl”. Utenfor fant jeg en “Vejr-sten”. Om det er vanskelig å tyde skriften på bildet, så står det altså

Vejr-sten

Vejr-sten

Våd sten    –  Regnvejr
Tør sten    –  Tørvejr
Varm sten –  Solskin
Hvid sten   –  Snevejr
Væk          –  Tåget

Jeg kan bekrefte at det regnet, og steinen var våt. Så det stemmer jo bra.

Som overskriften antyder, så har jeg nå passert ett år på tur. Jeg forlot Horten den 1. juli 2012. Siden jeg fortsatt ikke har kommet til hjemlige farvann, skal jeg vente litt med noen oppsummering, men flagg-samlingen skulle nå bestå av 23 gjesteflagg. Rett nok kan det engelske brukes på 2 steder, det hollandske på 2, og det franske på 3 av disse 23 “nasjonene”.

 

Noe med skinke

Aspargis med skinke

Aspargis med skinke

Mine venner på “All-Linn” skriver stadig at dagens middag har vært “noe med skinke”. For leden dag hadde også jeg “noe med skinke” – til forrett:

Et par nydampede aspargis, rullet i litt smør,  salt og pepper, og så kommert skinken! Syltynne skiver av røket skinke surres rundt aspargisen! 
Vet ikke om All-Linn fortsatt ligger i La Coruna, om så, har de store muligheter til å få bedre skinke enn meg! Oppskriften på en perfekt forrett er herved gitt.
 
U995Siden siste blogginnlegg har jeg besøkt Laboe, Heiligenhafen, Warnemünde, Vitte og  Sassnitz.  Laboe er en “badeby” like utenfor Kiel. Lett gjenkjennelig for alle som kommer sjøveien ved detstore tårnet i innseilingen til Kiel som er et minnesmerke over falne sjøfolk. Like ved ligger det en U-båt på land. 
 
U995 var et naturlig besøksmål for meg.  Det er den siste bevarte båten av type VII. Nazi-tyskland hadde rundt 1200 U-båter i tjeneste. Ca 700 av dem var av denne  typen. Det mest kjente søstterskipet er U96 som blie “filmstjerne” i filmen “Das Boot”. Om ikke jeg tar helt feil, så ligger et annet søsterskip utenfor Fedje…
 
U995 ble etterhvert stasjonert i Trondheim, der den hadde “hjemmehavn” i forhold til å stoppe konvoiene til  Murmansk. Ved krigens slutt lå den i havn i Trondheim for å få montert “snorkel”. Skipet ble overgitt til Engelske styrker. I 1948 ble den overført til Norge og var en tid i tjeneste for den Norske marinen under navne KAURA. I 1962 var det endelig slutt på tjenestetiden for U995 / KNM Kaura. Norsk regjering besluttet å gi skipet som gave til Vest-Tyskland, og i 1965 ble den overført til Kiel.
 
I Laboe var dete tid for å ta farvell med Enzo. De la veien om Lillebælt,  og er nå kommet til svensk farvann. De har et par båter som skal studeres før de setter kurs mot Tønsberg. Vi hadde “avskjedsmiddag” på en av de mange restaurantene i Laboe.  Vi valgte ikke den billigste, sikkert ikke den dyreste, men fikk uansett et herlig måltid. Jeg valgte lammekaré  og angrer ikke på det!
 
Heiligenhafen marina (et lite utsnitt)

Heiligenhafen marina (et lite utsnitt)

Neste stopp for min del ble Heiligenhafen. Dvs, før jeg kom så langt ble jeg stoppet av en motorbåt (uten AIS) som kom på kryssende kurs. Det viste seg å være et militært sikringsfartøy. Jeg var på full fart inn i et militært øvingsområde(!), der det pågikk skyting med tunge våpen…. Imøtekom ordren om å snu (selv om det var 3/4 time der jeg komfra) uten store protester. Det er mulig det har vært et VHF-anrop til båt i min possisjon, men garantert ikke noe anrop til fartøy med navnet Memento. Jeg vet at AISen min virket på det tidspunkt, så det skulle ikke være noe stort problem å anrope meg med rett navn / Kallsign / MMSInr…

 
Kom noe “forsinket” frem til Heiligenhafen der jeg fant meg en “grønn plass” i havnen. Jeg tror dette må være den største marinaen jeg har besøkt noen sinne. Flott moderne havneanlegg med alle servicefunksjoner tilgjengelig. Stedet er et yndet feriemål for mange. Forstår det, men etter å ha besøkt både  karibien, og ikke minst noen virkelig koselige bye i Holland, så blir Heiligenhafen et “greit nok sted”. En grunn til den karakteren var nok et av turens dårligste restaurantmåltider. Det holdt til 1 cent i “tips” (1 cent = en fornærmelse, altså det samme som de hadde servert meg) . Har kun ved en anledning tidligere gitt denne “premieringen”.
 
Dårlig kjøling når impelleren ser slik ut

Dårlig kjøling når impelleren ser slik ut

Etter Heiligenhafen hadde jeg opprinnelig tenkt å legge turen inn mot Lübeck. Det ville medført mange timers “bankekryss”, og det legger man ikke ut på om det finnes alternativer. Fikk heller en perfekt slør rett østover til Warnemünde like utenfor Rostock. Mange timers superseilas! Når det ble på tide å ta ned seil for å gå for motor inn til Warnemünde ble jeg obs på at det var noe galt. Det kom ikke noe kjølevann ut sammen med eksosen. Ikke lenge etter kom det alarm for høy motortemperatur. Hadde ikke annet valg enn å kaste anker snarest mulig, og utbedre problemet.  Det viste seg at “impelleren” var overmoden for utskifting. Den skal ha 6 “skovler”, 3 av dem var borte (fant dem i forkant av varmeveksleren).  Etter at kjøling var gjenopprettet gikk jeg inn i nærmeste marina, et gedigent nytt havneanlegg med mange ledige plasser. Her vil det være ledig båtplass i ganske lang tid fremover… 

 
Dagen etter gikk turen videre til Vitte, som ligger på en liten øy nordvest for øya Rügen. Rügen er for det første et greit utgangspunkt for videre seilas til Bornholm, og er man først her, så har de noen severdigheter som må besøkes, men føst altså Vitte. Innseilingen hit er mildt sagt spesiell. Store områder er “blå” i kartet, men angitt med dybder som 0,5 og 0,75. Når man kom på nært hold var det ikke “dybder”, slik jeg så det var det heller snakk om høyde over vannlinjen. Inn til de ulike småstedeene er det mudret opp en renne. Det startet med en 40-50 meter bred renne med 4 meters dybde. Etterhvert smalnet det inn, til 20-30 meters bredde og 3 meter dyp, før det endte opp med 15-20 meters bredde og 2,5 meters dyp. Her var det bare å stole på at sjømerkene sto på rett plass! (og at man ikke fikk motorstopp). Navionics-kartet stemte på en prikk, det samme kan sies om oppmerkingen. Tysk nøyaktighet!
 
Vitte var en koselig liten plass. Så ikk en eneste motordrevet fremkomstmiddel på land. Her var det sykkel og hestedrosje. Om det ikke finnes biler her, vet jeg ikke, men jeg så ingen… ikke en gang en moped!
 
5 km "sjøbad"

5 km “sjøbad”

Ett eller annet sted på Rügen finnes “verdens største sjøbad”. Et galskapens sted født av nazistenes mange merkverdige ideer. Var ikke sikker på hvor det var, men et 5 km langt bygg med sjøutskt burde være mulig å finne. Det er ikke mange marinaer i dette området, så da jeg kom til Sassnitz der det er en nybygget marina, gikk jeg i land. Det skulle vise seg at jeg ikke var langt unna. Kun 15-20 minutter med buss.  Det er imidlertid ikke helt enkelt å spørre seg frem til dette galskapens monument. Tydeligvis ikke et sted de lokale setter størst pris på, men jeg kom da på rett buss (nr 20) og fikk beskjed om å gå av på holdeplass “Prora, poststrasse”. Derfra var det 4-500 meter å gå på en vei som aldeles ikke var merket med “severdighet”.

 
Modell (18 meter lang) av KdF Prora

Modell (18 meter lang) av KdF Prora

KdF Prora (Kraft durch Freude) i Prora er et “feriested” som ble bygget opp i årene før 2. verdenskrig. 2. mai 1936 ble den dørste av 5 grunnsteiner ble lagt ned på det som skulle bli et sjøbad for 20.000 personer som kunne komme på en 10 dagers “totalferie”. All service, inklusive betjeningen på 5000 personer skulle komme fra Rügen. Under byggeperioden var 48 byggfirmaer med rundt 5000 ansatte i arbeid. 

 
Arkitktens plan er et utgangspunkt med en festhall med plass til 20.000 personer. Ut fra festplassen strekker det seg 2 bygg i hver sin retning, langs etter stranden, totalt 5 km. Byggene har 6 etasjer, og samtlige rom har sjøutsikt. 
 
Da krigen brøt ut, ble byggearbeidene avsluttet uten at prosjektet var fullført. Deler av bygget ble tatt i bruk for utdanning under krigen. Den Røde Arme inntok Rügen mot sluttn av 2. verdenskrig. De tok ganske snart i bruk anlegget, og ble der til 1955. DDRs arme tok anlegget i bruk i 1948, og ble der til 1989. Anlegget har huset mange ulike militære avdelinger. Det har bl.a vært stasjonert 200 tanks her.
 
En liten del av bygget er i dag et museum. Der får man noen blikk tilbake til tiden som “nazitidens ferieanstalt” og som militær garnison i DDR-perioden. Det ble et tankevekkende besøk.. Anlegget har forøvrig aldri blitt benyttet som “feriested”, leste ett eller annet sted på internett at noen har kjøpt deler av anlegget og har planer om å restaurere det til et turisthotell. De om det! 
 
Ellers er jo denne delen av Tyskland også området er Verner von Braun deltok i utviklingen av V-2 rakettene. Har ikke sett noe av det under dette besøket, men kan hende en annen gang ?
 
Sassnitz havn

Sassnitz havn

Rügen har hatt jernbane i over 100 år. I Sassnitz var det jernbanespor som gikk rett ombord på ferger.  Fergehavnen er nå flyttet litt sør for byen, det samme har en gedigen “godsterminal” med et utall jernbanespor. Kan ikke tenke meg en eneste sivil anvendelse for et så stort område. Mot slutten av DDRtiden var det rundt 20.000 militære på øya. Flyskvadron, marinebase, 200 tanks….  Joda, det var nok bruk for jernbanen. 

 
Kongestolen like utenfor Sassnitz

Kongestolen like utenfor Sassnitz

Jeg startet dette innlegget med et besøk i U995. Av alle steder der det ligger en Engelsk U-båt i museumstjeneste, ja så er det her i Sassnitz. HMS OTUS, en ubåt i “Oberon-klassen” ligger her. Den var i 20 års aktiv tjeneste fra 1963.  

 
Innen dette innlegget har kommet “på lufta”, så har jeg forflyttet meg til Bornholm. Turen dit, og opplevelsene der får bli tema for neste “reisebrev”. Dette er viet mitt opphold i Tyskland. 
 

Ingen flere sluser igjen

Soloppgang ved Borkum

Soloppgang ved Borkum

Etter 14 dager i ferskvann var det godt å møte sjøen igjen. Vi forlot “Stande Masteroute” i Delfsijl, og kom ut i munningen til elven Ems. Sjø og tidevann kan bety mye strøm. Vi hadde opp i 3 knop motstrøm før det snudde og gav oss tilsvarende hjelp den siste timen ut mot Borkum. Både Memento og Enzo hadde behov for mere diesel, men det var ikke enkelt. I Delfsijl var dieselpumpen stengt på dagtid, i Borkum var det en pumpe et stykke fra sjøen. Den hadde kortleser, men aksepterte hverken Visa eller Mastercard. Havnesjefen hadde 20 liter i kjelleren som vi delte broderlig.

Eneste skade etter stormen

Eneste skade etter stormen

Dagen etter var det opp i grålysningen, og avgang allerede kl 04:30. Vi hadde ca 100 nm frem til Cuxhaven. Hadde flotte seilforhold det meste av dagen, men utenfor Bremen skjedde det “noe”. Et kraftig bygevær kom inn bakfra, og traff oss med en kraft som knap lar seg beskrive. Nå kom all erfaring fra utallige “squall” på Atlanterhavet og i Karibien til nytte. Bygen som traff oss denne dagen var den desidert kraftigste jeg har vært ute i noen sinne. Vindmåleren hadde lagret en maxverdi på 38 m/s. Det kan kan ikke være rett, for det er orkan med god margin! Antar at vi “bare” hadde

Marina kloss ved slusene i Brunsbüttel

Marina kloss ved slusene i Brunsbüttel

full storm mens det sto på. Jeg rakk å surre vindgeneratoren, ta inn hele forseilet, og sette 2 rev i storseilet sekunder før det brakte løs. Inne i bygen pisket regnet, og det lynte og tordnet ubehagelig nært. Jeg hadde ikke mulighet til å velge kurs selv, her var det været som bestemte hvor ferden gikk. Det ble rundt en mil i “feil” retning før det roet seg. Jeg greide å ri av stormen uten skader på båt eller seil. Enzo var ikke like heldig, for den fikk ødelagt genoan og et par rifter i storseilet.

Litt etter at forholdene hadde roet seg måtte jeg en tur inn i båten for å få meg litt mat og drikke. Mens jeg var nede, så slapp autopiloten igjen. Måtte opp så fort som mulig! På vei ut tråkket jeg på noe som knaste, fikk ikke sett hva det var, men håpet at det ikke var noe kostbart. Vel fremme i Cuxhaven fikk jeg se hva det var – en rull Pringles.

Neste etappe ble bare på 2-3 timer. Vi gikk fra Cuxhaven til Brunsbüttel der Kielerkanalen starter. Like ved siden av den største slusen er det en gjestehavn. Skal si det var et heftig syn når forholdsvis store containerskip gikk ut og inn av slusen, bare noen meter fra oss som lå fortøyd i marinaen.

 

"Hengeferge" over Kielerkanalen

“Hengeferge” over Kielerkanalen

Neste etappe gikk gjennom Kielerkanalen. Ikke et vindpust på hele turen, så det ble motorkjøring hele dagen. Enda bra vi omsider hadde fått fulle dieseltanker. Underveis gikk vi under mange broer, og passerte et utall bilferger som krysset kanalen. Den mest orginale “fergen” var den som hang i kabel under en jernbanebro.

Da vi på nytt hadde kjølen i saltvann, gikk vi til Laboe like utenfor Kiel. Det var første gang på Hengeferge2nesten ett år at jeg kom til et sted jeg hadde vært før. Det ble en merkelig følelse. Er “nesten hjemme”, og vet at det bare er 3 drøye dagsetapper dersom jeg legger turen hjem nå. Jane og Torstein på Enzo har mindre tid på seg enn meg, så de legger veien opp Lillebælt i morgen. Jeg legger turen østover, og håper å nå Bornholm før jeg vender nesa hjemover.

Til Groningen

Ruta den 12. juni

Ruta den 12. juni

Turen “over sjø og land” fortsatte i onsdag. Som nevnt i tirsdagens blogg hadde vi “noen” grunne partier foran oss. Det ble grunt! Muligens litt grunnere enn mellom Grou og Leeuwarden. Til tross for et par dunk, og litt skrubbing kom vi oss frem til Groningen onsdag. Vi blir 2 netter før vi legger turen ut til saltvann igjen.

Heldigvis er ikke Nederland som Norge. Om man i en fart av 6-7 knop treffer noe av “Norge” som rager femti cm over båtens dypeste punkt, så smeller det så realt at de aller fleste må få løftet båten ut av vannet i løpet av en halvtime. Slik er det ikke i Nederland (eller i det minste de delene av Nederland som jeg har stiftet bekjentskap med). Om 10 cm av kjølen pløyer ned i kanalen, så merkes det ikke. Om vi strekker det 10-15 nye cm, slik at kjølen går like dypt som “storplogen” til nærmeste bonde, så “lugger” det litt. Det er først når ekkoloddet viser 150-160 cm (på en båt som stikker 200) at det merkes. Da er det om å gjøre å gi full gass, og håpe på at man styrer mot dypere vann..

I løpt av dagen har jeg i tillegg til “slush’en” møtt på 1 stein og 2-3 leirklumper. Det rista godt i riggen da jeg traff steinen. Har vært inne på det i et tidligere innlegg; det finnes 2 typer skippere: De som har vært på grunn, og de som kommer til å gå på grunn”. Har vel endret status til førtsnevnte gruppe nå.

Jane på Enzo er klar til å betale bropenger

Jane på Enzo står klar til å betale bropenger

Det å ferdes på kanaler i Nederland er stort sett gratis. Kanalsystemet er tydeligvis en viktig del av transportsystemet, og finansieres stort sett hundre prosent over et offentlig budsjett. På de store kanalene går det en gjevn strøm av lastebåter og digre lektere. Jeg kommer aldri til å slutte å bli imponert over manuvreringsevnen til disse søkklasteder båtene. Sett fra mitt ståsted er det knapt noe annet enn et 150 meter spett. Noen (svært få) av dem har en kraftig baugpropell, men de fleste dr ut til å klare seg gogt uten. Det eneste som trengs er et kraftig dobbeltror som kan dreies omtrent helt rundt. …og så kreves det en skipper som vet hva som skjer….

De siste dagene har vi stort sett befunnet oss på små kanaler uten skipstrafikk, her har vi måtte betale “bropenger” ved 3 anledninger. Tirsdag måtte vi ut med €6,50 fo å passere broene i Leeuwarden, onsdag måtte vi spe på med €3,50 ett sted, og hele €5 ett annet. De stedne det kreves “bropenger”, kommer det en fiskestang ut med en tresko. Betalingen legges i skoen, og ferden kan fortsette.

De fleste broer og sluser utenom byene er fjernbetjent. Inne i byene er det ofte betjening å se på alle krysninger, i alle fall på denne tiden av året. Om man ser hele vannveisystemet under ett; Brobetjening, slusekontroll, mudring og merking må det være et enormt antall persone ansatt i dette transportnettet.

Jeg gikk meg over sjø og land…..

Nederland har en lang sjøfartshistorie

Nederland har en lang sjøfartshistorie

1. etappe etter Amsterdam gikk over 2 “sjøer”. Store nok i utstrekning, kunne ikke se land på andre siden pga av jordkrumningen (og det faktum at mesteparten av landet bak lå lavere enn sjøen). Men det var ikke spesielt dypt noen steder. I oppmerked led var det 3,5 til 4 meter. I helt spesielle områder heler 8 meter….. Utenfor leden var det også “stort sett rundt 3 meter”, men her kunne dybden ikke garanteres….

Amsterdam - Lemmer

Amsterdam – Lemmer

Vi hadde en flau bris rett i mot, så det var lite aktuelt å sette seil uansett. Derved ble det kortestest vi, dvs i oppmerket led. Den store innsjøen nord for Amsterdam er delt på midten av et dike med en vei over. Det er en sluse i hver ende av dette diket, og nesten samme avstand mellom Amsterdam og Lemmer uansett hvlken sluse vi valgte. Vi tok den østre bredden, og gikk gjennom slusen ved Lelystad.

Dette området må være et yndet stuiemål for mine kolleger som jobber med utdyping av farleder. Her der det slamsugere og store

..men først måtte vi ut av havna i Sixhaven

..men først måtte vi ut av havna i Sixhaven

grabbaparater i sving nesten over alt. I løpet av gårsdagens etappe var det minst 4 større utdypingsprosjekter på gang.

I dag (tirsdag) gikk turen videre over “tørre møkka”. Kanalen fra Lemmer til Grou var grei nok. Dybde i massevis, sikkert langt over 3,5 meter. Men så! “Stande Masteruote” brekker hardt til babord, og vekk fra kanalen. Et øyeblikk står det 1,6 m på dybdemåleren. Bade Enzo og Memento skal ha 2 meter vann for å flyte. Det lugget litt, men vi kom over det grunneste partiet så langt… men det var fortsatt lang til dagens mål – Leeuwarden.

Tirsdagens "seilas"

Tirsdagens “seilas”

Det blir et par partier til med godt under 2 meters dybde før vi når frem. I motsetning til hjemme, er det om å gjøre ha god fart i båten når man kommer til de grunne partiene. Det “skal” være minst 180 cm over kanalens minimumsdybde til “fast grunn”. Det som er grunnere enn det er stort sett bare løst mudder, nærmesst som slush. Dvs, vi har ikke vært nede å sett…. Ingen av oss har satt oss fast, og ingen har merket noe ubehagelig dunk, så det har gått bra…..så langt. Skjermbildet fra plotteren (kart + ekkolodd) viser 1,5 meter under ekkoloddet som er montert ca 15 cm under vanlinja, og knappe 6 knop. Da hadde jeg full guffe på motoren, dvs rundt en knops bremsing i mudderet. 

I Leeuwarden fant vi oss plass langs etter kanalen som følger den gamle bymuren. Vi ligger i en flott park. Fikk nesten fornemmelse av å ligge i

Luggeføre - Ikke mye vann under kjølen når båten stikker 2 meter

Luggeføre – Ikke mye vann under kjølen når båten stikker 2 meter

Ravnedalen (nær Kristiansand), det eneste som mangler er de bratte fjellskrentene ned mot vannspeilet…

Onsdag går ferden videre mot Groningen. Om vi kommer dit er en helt annet sak, for i henhold til boka har vi kanalens “gjerigste” område igjen…

Sitat: “Het vaarwater met de geringste diepgang is het traject tussen Leeuwarden en het Lauwertsmeer, de Dokkumer le, en het Dokkumer Grutdjip. De normale toegestane diepgang is 1,80 m…”

Kamelkaravane, eller båt-konvoi ?

Kamelkaravane, eller båt-konvoi ?

Idyllisk   havn i Leeuwarden

Jeg er ikke spesielt dyktig i det hollandske språk, med det aner meg at vi har noen grunne områder foran oss.

Under broene

Jernbane og vei i Dordrecht

Jernbane og vei i Dordrecht

Vi ble 2 netter i Dordrecht før ferden gikk videre. Jeg kunne gjerne blitt her lengre, men det for bli en annen gang. Kort etter Dordrecht forlot vi den travle skipskanalen innover til Tyskland, og kom inn på en rolig kanal som gikk nærmest gjennom hagene til folk. Mellom tettstedene ligger åkerlandet flere meter under vannstanden i kanalen. Diket langs kanalen var til tider ikke høyere enn 40-50 cm. Litt ekstra skvulping, så ville det flomme utover landskapet. Det er nok årsaken til at det er satt fartsgrense på 6, ikke knop som vi trodde først, men 6 km/t.
 

Mot Gouda

Mot Gouda

Første stopp var rett nord for Alphen. Innseilingen til havna var trang! Ca 5 meter bred. Memento er rett under 4 meter bred, mens Enzo er godt over 4. Det var ikke mye luft mellom gelcoate og betong! Inne i havna var det om mulig enda trangere. Det var satt fortøyningsstolper utenfor hver bås. I følge boka er største båtbredde 4,50 meter. Enzo måtte ta opp fendrene for å komme inn i båsen sin.

Nær Alphen

Nær Alphen

Ved 10-tiden dagen etter kom vi til en kombinert jernbane- og motorveibro. Her var det bare å smøre seg med tålmodighet, og vente til klokka var 12:28. Vi visforsto “boka”, og trodde det skulle være en åpning en halv time tidligere, så vi kastet loss og surret rundt i kanalen ekstra lenge før det skjedde noe som helst. Vi forsto imidlertid at det kom til å skje noe om ikke lenge, for det kom stadig til nye båter med Nederlandsk flagg.

Litt før åpningstidspunktet kom det en liten

Kirkebesøk i Haarlem. Et fantastisk orgel

Kirkebesøk i Haarlem. Et fantastisk orgel

lastebåt. Memento, Enzo og en Nederlandsk X-yacht holdt tett følge med lastebåten. På den måten slapp vi å vente ved de mange broene videre opp til, og ikke minst igjennom Haarlem. De øvrige båtene ble stoppet allerede ved den første broen…

I Haarlem snor kanalen seg gjennom byen som en orm. Totalt 8 broer skal passeres gjennom byen. Vi var litt usikker på hvor det var best å ligge. I boka var det angitt en marina ganske langt nord i byen. Det var først etter at vi hadde passert bro nr 4 at vi forsto at det var utenfor sentrum, så vi snudde for å legge oss ved en flytebrygge rett syd for bro 4.. Vi kom til broen, men ingen ting skjedde. Jeg prøvde å kalle opp brokontrollen, men de unlot å svare mitt engelske oppkall. Via en

..og glassmaleri

..og glassmaleri

nederlender fikk vi vite at det var oppstått feil på bro nr 3. Det var ingen fortøyningsmuligheter mellom 3 og 4, så de ville ikke slippe flere båter inn i dette bassenget. Forsåvidt greit nok, men de kunne da slippe ut de 4 båtene som allerede var fanget der inne. Det tok om lag en time før vi slapp ut…

Bortsett fra dette ufrivillige oppholdet var det virkelig artig å gå gjennom Haarlem. Mange staselige bygninger, flotte broer – flere av dem mer enn 100 år gamle, og masse folk over alt. I løpet av oppholdet i Haarlem fikk vi med oss en sightseeing med kanalbåt, og en forholdsvis lang spasertur i sentrum. Koselig plass!

Neste etappe gikk til Amsterdam. Ikke mer enn 13 nm, men vi skulle på nytt passere en sterkt traffikert bro. Kun 3 åpninger på lørdager (4 på hverdager). Vi kom dit ved 10-tiden, og måtte vente til kl 13. Like før gikk vi gjennom den første slusen i Nederland som skulle ha betalt. “Hele” € 3,50 for en fritidsbåt.

Siste bro før Amsterdam

Siste bro før Amsterdam

I Amsterdam ligger vi i Sixhaven. Det er rett nord for sentrum, og det går ferge hele døgnet over kanalen og inn til byen. Har fått en kommentar på mitt forrige innlegg. “Om du synes at det er trangt i Dordrecht, vent til du kommer til Sixhaven i Amsterdam”. Jeg forstår hva du mener Jan, I Sixhaven er det ikke fullt i havna før de har stablet båter tett i tett mellom brygge-rekkene. Lørdag kveld lå det minst 12 båter her som enhver annen havn ville ha sagt at de ikke hadde plass til. Innseilingen til havna er i midlertid “romslig” i forhold til de havnene vi lå i i Dordrecht og Alphen.

Nyslått høy,,,,høy,,,høysnute

43 fot store Enzo ruver ikke i dette landskapet

43 fot store Enzo ruver ikke i dette landskapet

Dagens etappe gikk fra Bruinisse til Dordrecht. Vi forlot en av de flotteste moderne marinaene jeg har sett på hele turen. Den var gigantisk! Hadde alt fra dusj og vaskemaskin via en meget bra båtutstyrsbutikk  til en Halberg Rassy 65 (eller hvor stor den nå var). Kort etter Bruinisse er det 2 sluser. Slik vannstanden var i dag, var det knapt nok merkbar nivåendring i noen av slusene, men det aner meg at vi hadde merket en betyelig strøm om de ikke hadde vært der.

Dagens 3. slusepassering var i Volkeraksluizen.

Ikke mye fribord..

Ikke mye fribord..

Her er det en sluse for småbåter med mastehøyde under 18,30 i henhold til kartet, 18,70 i henhold til en lystavle like før slusen. Antar den sistnevnte tar hensyn til tdevannet. Like ved er det 3 gigantiske sluser for båter med større mastehøyde, samt nyttetrafikken. Jeg vet Memento går under 19 meter, men har egentlig ikke målt høyden til mast inkl antenne noen gang. Ved anrop slusekontrollen var jeg rimelig trygg på at begge båtene ville bli sendt i “proff-slusa”, i og med at jeg oppgav 2 seilbåter med mastehøyde ca 19 meter. Enzo litt

Skulle ikke solgt bilen før jeg dro på tur...

Skulle ikke solgt bilen før jeg dro på tur…

over, Memento litt under. Det endte med at Enzo fikk en gigantisk sluse alene, mens jeg måtte i “jachtensluis”. Jeg vet nå at Memento er “litt mindre” enn 18,70, men det kan ikke ha vært mye klaring over VHF-antennene. Skulle gjerne hatt et kamera der oppe akurat der og da!

På oversiden av Volkeraksulizen kom vi tydeligvis inn i et område med mye, virkelig mye, trafikk av lektere. Det gikk ikke mange minuttene mellom hver gang det passerte et lastefartøy, eller en

4 lektere og en "taubåt"

4 lektere og en “taubåt”

taubåt (push-båt) men 2-4 lektere foran. Ikke skjønner jeg hvordan de holder kontroll med 200 meter last i den strømmen!nJo, jeg vet der finnes sjøfolk med bedre erfaring enn meg, og det trengs her! I Drodrecht måtte vi passere en bro (2 felt vei + 4 felt jernbane). Denne broen åpner en gang i timen i genhold til fjorårets utgave av “Stande masteroute guiden”, 16 minutter over hver time. Vi rakk nesten åpningen kl 15:16, vi

Snart vår tur. 4 jerbanespor oppe, vegbroen snart på vei opp. Lyssignalet viser "nesten klart"

Snart vår tur. 4 jerbanespor oppe, vegbroen snart på vei opp. Lyssignalet viser “nesten klart”

manglet bare 2 minutters gange til broen da de lukket hele spetakkelet foran oss. Vi fikk en times venting p åneste åpning.
Prøvde først å legge oss ved en “ventebrygge”, men noen av lekterene som dundret forbi dro med seg såpass mye sjø at vi valgte å ligge utpå å ri på strømmen inntil neste åpning.

Elvebåtene som trafikkerer “de indre vannveier” i Østerrike, Tyskland og Holland er noen snodige farkoster. Det “må” ikke tåle storhavets 5-6, for ikke å si 15-20 meters bølger. De kan de trolig heller ikke. 15 cm fribord ser ut til å være i

Trang havn i Dordrecht

Trang havn i Dordrecht

overflod. Bilen har de plassert på “hyttetaket”. Den løftes bare i land når “far” skal på handletur.

Dordrecht skal være Hollands eldste by. Dette var mitt føste besøk i byen, mens Enzo var her for et år siden. Fikk se en liten smule av byens gamle sentrum. Jeg må bare bli mere “turist” i morgen.

 

 

Denn kommer ikke ut i morgen, en sothøne har lagt egg på badeplattformen.

Denne kommer ikke ut i morgen, en sothøne har lagt egg på badeplattformen.

 

 

 

 

 

 

 

Ikke forstyrr meg!

Ikke forstyrr meg!

Rød eller grønn  stake ?

Rød eller grønn stake ?


Fatal error: Uncaught exception 'wfWAFStorageFileException' with message 'Unable to verify temporary file contents for atomic writing.' in /home/memento/public_html/wp-content/plugins/wordfence/vendor/wordfence/wf-waf/src/lib/storage/file.php:30 Stack trace: #0 /home/memento/public_html/wp-content/plugins/wordfence/vendor/wordfence/wf-waf/src/lib/storage/file.php(497): wfWAFStorageFile::atomicFilePutContents('/home/memento/p...', '<?php exit('Acc...') #1 [internal function]: wfWAFStorageFile->saveConfig() #2 {main} thrown in /home/memento/public_html/wp-content/plugins/wordfence/vendor/wordfence/wf-waf/src/lib/storage/file.php on line 30